Kommunikasjon og kultur

I følge lærerplanen for kommunikasjon og kultur skal faget utvikle vår forståelse for kultur og evne til kommunikasjon. Siden dette er et nytt programfag etter kunnskapsløftet er det ingen lærerbok man følger og vi i skoleåret 07/08 er det man kan kalle ”prøvekaniner” i kommunikasjon og kultur.
Kommunikasjon og kultur 1 handler i store trekk om forholdet mellom kultur, samfunn og individ, subkulturer og normer. Det vil si kodefelleskap, koder, samfunnskontekst, punken, og skinheads, bare for å nevne noe under dette lærerplan målet. Disse er de punktene jeg egentlig forventet i dette faget, men det var ikke derfor jeg valgte dette som en av mine programfag. Noen av grunnene til at jeg valgte dette faget var på grunn av at jeg ville lære mer om tolkning og analyse. Dette er noe jeg mener vi har hatt mye av, blant annet analyse av malerier som Mona Lisa, Guernica og Skrik, analyse av filmen Frida Kahlo og om kameravinkel og perspektiv. Innleveringene vi har hatt likte jeg veldig godt, som den rapporten der vi skulle kle oss annerledes enn til vanlig og se hvilke signaler vi sendte ut og hvilke tilbakemeldinger vi fikk på dette, og i forbindelse med prosjektet om en annen kultur som vi hadde både skriftlig og muntlig. Dette prosjektet var noe jeg så som en selvfølge at vi kom til å få i og med at det heter kommunikasjon og kultur. En av de tingene jeg likte mindre godt var den første delen av året når vi hadde om grafikk og tegning. Viktig deler av faget mener jeg er å tolke kroppsspråket mellom individer. Det jeg var positivt overrasket over ved dette faget var at jeg kunne bygge ”broer” mellom kommunikasjon og kultur, norsk og historie. For eksempel i forbindelse med dramaturgimodellen, analyse, og symboler. Framover håper jeg det blir litt mer om de typiske kulturtradisjonene og hvordan ulike kulturer bevarer sine egenskaper og normer. Fram til nå mener jeg at det har vært godt fordelt mellom muntlige og skriftlige oppgaver. =)

Lundefestivalen på Røst

Lundefestivalen på Røst har vore feira kvart år sida mai i 1996, som følgje av ulovleg lundefangst. Øyværingane snudde nokke negativt om til noko positivt, og festivalen er no eit av årets høgdepunkt på Røst.

Røst er eit øysamfunn omtrent 10 mil vest for Bodø, med omtrent 650 innbyggare.
Røst er i dag ein av verdas største sjøfuglkoloni med så mykje som 4 millionar sjøfuglar.
Lundefestivalen hadde 10-års jubileum i 2005, men det blei ikkje noko av det i 2006 fordi dei hadde ikkje nokre lokala til det. I år derimot blir det i den nye allhallen som no er under bygging. Tidligare år har festivalen vore feira på Færøya. Det første året med lundefestival blei en suksess med turistar fra mangfoldige kulturar. Det er ikkje bere ein kultur og naturfestival der festivaldeltakarne blir fortalt om sjøfugl bestandens tilstand, men også ein blanding av artistar og kunstnare utenfra. Lundefestivalen blir haldt gjennom ein heil helg, fra fredag til søndag.
Festivalen begynner med festivalsending fra lokalradioen Radio Røst, men dei fleste Røstværingane forbinder festivalstarten med ein fotballkamp med to utvalde, lokale lag. Disse lagane har opp gjennom årane vore kommunestyret, lærerane, brannvesnet, og fiskekjøparne. I år vil de prøve å få til en kamp mellom Røst IL og Værøy IL. Både fredag og lørdag er det dans i festlokalane til langt på natt. Da er det salg av matrettar som Bacalao, Lundefestivalen avsluttes på søndag med at ordføraren seier nokre ord om utviklinga i Røstsamfunnet. Da er det salg av kaker,kaffe og brus. Festivalkomiteen sørger for å få band til festivalen sånn at det blir ein ordentleg og fin stemning. Det har vore fleire kjente artistar på festivalen. Artistar som DDE, Return, Jørn Hoel, Steinar Albrigtsen, holmsve, Jenny Jensen,hellbillis og bjelleklang. I år har komiteen klart å booke Picasso og Too far gone til festivalen.