Problemstilling; Hvilken oppfatning har innvandrere av norsk kultur og hvordan tilpasser deg seg den nye kulturen? Hva har dette å si for vedkommenes kulturelle identitet ?
I 1992 ankom Ali Horori og hans familie Norge i håp om et bedre liv. Grunnet farens deltakelse i den irakiske politikken sto hele familiens liv i fare. Etter å ha gjennomgått flere intervjuer med FN, kunne UDI bekrefte at Norge var deres nye hjemland. De bosatte seg til å begynne med i Narvik, men flyttet etter hvert til Bodø der de nå har bodd i nærmere 17 år.
Det ble ingen lett start på livet i Norge. Som usikker 12-åring måtte han ta del i undervisningen på lik linje med andre norske barn. Dette var ingen lett overgang, og språkbarrieren gjorde integreringsprosessen vanskeligere. Likevel kunne han etter ett år i landet gjøre seg forstått og språket var ikke lenger et stort problem. Etter hvert fikk han venner og utviklet et nettverk som gjorde han mer trygg på seg selv. Likevel føler han at integreringen har gått litt for langt, da han har forandret sin væremåte, matvaner og klesstil til det ytterste. Han sammenligner innvandrere med en isbre som smelter litt etter litt og blir til slutt en del av helheten, det norske samfunn.
Integreringsprosessen har tatt lengre tid for Alis foreldre enn for han selv, noe som er generelt vanlig for mennesker som migrerer til et fremmed land i voksen alder. Grunnen til dette er at mange havner i en vond sirkel der det er vanskelig å få seg jobb pga språkvansker, noe som igjen kan føre til arbeidsledighet og problemer med sosialisering. For barn derimot, går integreringsprosessen mye lettere da er nødt til å gå norsk skole og omgås nordmenn i større grad enn deres foreldre.
Horori liker å referere til Sigrid Undsets utsagn. ”Barn slår sine røtter hvor som helst, så lenge de vet de har en framtid der”.
Horori tror det er lett for innvandrere og nordmenn å misforstå hverandre innenfor språklig kodeforståelse. Ord og begreper kan ha forskjellige betydninger på ulike språk og innenfor forskjellige land og kulturer. Et godt eksempel er ordet heldiggris som på norsk er et positivt ladet ord. For kurdere derimot, som ser på gris som et skittent dyr, vil det oppfattes som frekt og nedlatende å bli kalt noe slikt.
Det Ali opplevde som den største kontrasten fra hans opprinnelige hjemland var klimaet. Snøen kom som et sjokk og han ventet i spenning på den beryktede isbjørnen som skulle vandre gatelangs rundt om i byen. Dette merket han raskt bare var oppspinn.
I dag er Horori tretti år gammel og godt integrert i det norske samfunn
. Han er en godt etablert SV-politiker som engasjerer seg i mange samfunnsrelaterte saker. Grunnet erfaringer fra hans hjemland legger han vekt på at unge skal ha gode utdanningsmuligheter uavhengig av sosial og økonomisk status. Som den eneste i SV-troppen var han for å bevilge penger til B/G da han mente dette var en viktig del av Bodøs kulturliv. Som medlem av 17. Mai-komiteen engasjerte han seg sterkt i flaggdebatten der han mente man kun skulle bruke det norske flagg på nasjonaldagen. Da han har fått varierte tilbakemeldinger på sitt engasjement i politikken, ønsker han at det rekrutteres flere innvandrere. Horori valgte å engasjere seg på venstresiden i politikken på grunn av deres syn på mennesket og internasjonal solidaritet. Han har blandede meninger når det kommer til SV`s innvandringspolitikk da han mener innvandrere som kommer til Norge skal ha like rettigheter og muligheter på lik linje med nordmenn.
Til daglig omgås Ali mest med nordmenn på grunn av hans arbeid i politikken. Han tilbringer også tid med andre innvandrere, men det er oftest i anledning flerkulturelle fester. Her føler han at han bevarer sin kulturelle identitet ved hjelp av felles mattradisjoner, musikk og nasjonaldrakter. Han mener det er viktig å vite hvor man kommer fra, og ønsker å videreføre dette til sine barn.
