Sosioøkonomiske forhold for kvinner og menn

Helt siden vikingene begynte sine tokter for flere tusen år siden så vi klare sosioøkonomiske forskjeller blant kvinner og menn. Kvinner var mildt sagt kun til for å yte tjenester til mannen ved å ta seg av barna, lage mat, og passe på gården, mens mennene var ute og plyndret for å skaffe seg rikdom. I dag har omtrent like mange kvinner som menn høy utdanning, men framdeles velger man tradisjonelt. Kvinners deltakelse i politikk og arbeidsliv er utvidet, men lederposisjoner er fortsatt skjevt fordelt og på mange toppnivåer rundt om i samfunnet dominerer menn sterkt. De sosioøkonomiske forskjellene avhenger av hvilke sektorer og næringer menn og kvinner er utdannet innenfor og det faktum at menn får flere bonuser og andre tillegg enn det kvinner får. Undersøkelser viser at det er en stor sammenheng mellom utdanningsnivå og inntekt for nordmenn.
Undersøkelser fra stastistisk sentralbyrå viser at kjønnene ikke er likestilt når det kommer til inntekt. Tall fra 2006 viser at den gjennomsnittlige månedslønnen til menn var 33 060 kr og kvinner var 28 707 kr. Ut fra disse tallene ser vi at kvinner tjener 84,7 % av hva menn tjener. Dette referer helt klart til hvilke sosioøkonomiske forhold menn og kvinner har, menn har en høyere inntekt enn kvinner noe som fører til at de får en høyere status enn kvinner i dagens samfunn. Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner avhenger av at de velger ulike yrker, menn velger de ledende og profilerte stillingene for eksempel innenfor naturvitenskap og teknikk, mens en majoritet av kvinner velger yrker innenfor helse og skolesektoren. Om menn utdanner seg innenfor helse og skolesektoren, noe som er blitt mer og mer vanlig, så havner dem svært ofte opp med å jobbe som ledere innenfor disse yrkene.
Om vi ser på forskjeller mellom menn og kvinner historisk sett, ser vi at vi helt klart nærmer oss en likestilling i ulike forhold slik som inntekt, arbeidsforhold, helseforhold og sosiale forhold. Fra midten av 1970-tallet har yrkesaktiviteten økt kraftig og i dag er like mange kvinner som menn i jobb og det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. I fra perioden 1998-2005 har det vært en liten endring i lønnsforholdene mellom kvinner og menn med 1,1 % økning. Dette har også ført til en gradvis endring i de sosiale forholdene både hos kvinner og menn, for eksempel ved at flere menn har tatt del i husholdningen. Man kan helt klart trekke paralleller ved endring i sosioøkonomiske forhold ved at kvinner stadig blir eldre når de får barn fordi de velger å prioritere utdanning foran familie. Samfunnet vårt er oppbygd av flere kvinnelige ledere nå enn tidligere, men framdeles er kun 19 % av topplederne kvinner. En ny forskning viser at kvinner med en lav sosioøkonomisk status har lavere overlevelse og behandles annerledes enn kvinner med en høy sosioøkonomisk status. Grunnen er at de fattige kvinnene sjeldnere blir diagnotisert i den tidlige fasen i sykdommen, mens de kvinnene med høy status blir høyest prioritert. Færre blir også operert på grunn av at det er muligheter for at de med lav sosioøkonomisk status har andre helseproblemer.
For å oppsummere kan man helt klart si at kvinner har en lavere sosioøkonomisk status enn det menn har. Kvinner kan føle seg som en minoritet i samfunnet selv om det er nogenlunde jevnt fordelt mellom kjønnene, men fordi at menn har en høyere sosioøkonomisk status, for eksempel gjennom inntekt, kan man sammenligne menn med majoriteten i samfunnet.
Jeg synes, ut fra statistiske undersøkelser og annen informasjon jeg har funnet, at kvinner har grunn til å føle seg diskriminert på ulike områder. Likestilling har vært et diskutert tema i mange år nå, og vi er gradvis på vei til et mer likestilt samfunn enn det vi var tidligere, men det er enda et stykke igjen før kvinner har lik sosioøkonomisk status som menn.

http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-230.html
http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2007-01-11-01.html
http://www.sv.uio.no/mutr/aktuelt/aktuelt/maktutredningens_hovedkonklusjoner_kort.html
http://www.ssb.no/likestilling/

Det norske språk

Om man slår opp i en norsk ordbok er kun 30 % av ordene egentlig norsk. De resterende ordene er blitt importert fra andre språk rundt om i verden. Påvirkningen fra andre språk begynte da nordmennene begynte å seile fra landet til kontinentet for flere tusen år siden. Det hele startet med at man tok opp sjømannsutrykk fra folk som bodde på kysten av Nederland, etter hvert ble vi også påvirka av latinen som følge av den misjonerende religionen kristendommen. Gjennom middelalderen kom det tilstrekkelig med franske og tyske ord inn i det norske språk. Engelsk er det språket som vi vet at det norske språk har blitt sterkt påvirket fra, spesielt er de engelske slangordene kjent for ungdommer i Norge. Det engelske språk har enten blitt tatt inn i det norske språk ved teknologi og import av varer eller via ”slængord”. Det at Norge stjeler fra andre språk er en gammel tradisjon og det er en ting som sannsynligvis aldri vil slutte å utvikle seg.
Om vi ser på engelske slangord som ungdommer har tatt inn i det norske språk er det skremmende mange norske ord som er blitt byttet ut. Party, sure, gay, guy, happy, babe, cash, hot og chill er bare en brøkdel av ord vi velger å bruke for å gjøre språket mer variert og tøft. Vi har også tatt inn flere andre dagligdagse utrykk fra engelsk slik som, ”vil du join? ” (vil du være med ?), sap? (skjer?), ”det er jo liksom så obvious” (det er jo liksom så åpenbart, ”det er random” (det er tilfeldig) og for å ikke snakke om utrykket ” det er det som er in” (det er det som er mote/tingen). Ordet ”in” er blitt et så kraftig brukt ord i det norske språk at de fleste ikke lenger vet betydningen av det på norsk, skummelt i grunn, men ja, slik utvikler samfunnet seg. Ungdommen bruker ord og utrykk som ikke eldre forstår, og det er ofte at man må legge om språket for å prate med den eldre garde. Internett og globaliseringen har helt klart en del av skylden for at ungdommen bruker et mer og mer flerkulturelt språk. På Messenger og Facebook bruker man ord som man lærer via bekjentskaper i andre deler av verden, man synes det virker tøft og velger å bruke det i vårt daglige språk på nett. På Messenger og SMS brukes det engelske forkortelser som omg (ohh my God), lol (laughing out loud), atm ( at the moment) og asap (as soon as possible). I talen bruker man slash i stedet for skråstrek, og ”at” i stedet for å si @ (alfakrøll), og omvendt i skrivemåte. Det er bra at man ser tegn til utvikling i den globaliserte verden, men igjen kan det føre til forvirring blant ungdommer og deres skolegang. Det kan føre til at elever legger om ord som de bruker når de sitter ved pc`en hjemme og bruker ”fremmede” ord når dem for eksempel skal skrive en skolestil. Med tiden kommer sikkert en del av disse nymoderne ordene som dagens ungdom bruker, i de norske ordbøkene, men til den tid blir mange av disse ordene regnet som feil i norskfaget.
En god del av ordene som vi tror er norske, stammer egentlig fra andre språk. Dette skjedde som følge av ferdene for flere hundre år siden. Egentlig stammer ordene bukse, ekteskap, frukt og klokke fra det tyske språket. Caps, keeper, corner, lip-gloss, bandy, kul, tøff, digg, kjip, teit, er noen av de ordene som opprinnelig er engelske, men som vi nordmenn ikke tenker over er noe annet norsk fordi vi har brukt dem gjennom flere generasjoner. Kebab, Kjeks, pizza, cd, tuner, snowboard og e-mail er ord som også opprinnelig stammer fra det engelske språk. Lap top, computer og pc, som alle er samme ord, stammer fra det engelske språket. Slike ord som dette er en av de positive tingene med at man tar ord fra andre språk, det gjør at språket blir mer og mer variert. Mulig det er fordi man ikke vet om noen andre betydninger av ordene i kontrast til ord og utrykk dagens ungdommer bruker. Mulig det endrer syn neste generasjon når det kommer flere ”fremmed” ord inn i den norske ordboka.
Det norske språk blir påvirket av de dagligdagse interessene hver enkelt av oss har. Det avhenger av hvilke identitet man har, hvilket miljø man lever i, kulturen, tv, musikk og media. Noen lar seg lettere påvirke av det man for eksempel leser i media og hører på tv lettere enn andre, og har forbilder man tar etter. Dette kan lett bli en del av språket, med at noen begynner å bruke det, så går det fort fra område til område. Det dukker stadig opp nye produkter og utvidet teknologi internasjonalt som gjør at det blir mer og mer kunnskap blant ulike språk, særlig engelsk. Reklame, IT, litteratur og vitenskap er også viktige faktorer for at engelsken er kommet inn i det norske språk. For rundt 200 år siden var det fransk og tysk som ga oss låneordene, men etter at engelsken ble et obligatorisk fremmedspråk i den norske skole i 1869 har det utviklet seg drastisk.Norsk er et dynamisk språk som er i stadig utvikling og det vil garantert ikke slutte å utvikle seg med det første. Det er flest fordeler med at man får fremmede ord inn i det norske språk fordi det blir et mer variert og globalisert språk. Det er lettere å forstå hverandre når man skal ut i verden og skal prate engelsk eller andre språk som vi da har tatt inn i vårt eget språk. Det har også skjedd en fornorskning av flere av slangordene fra andre språk, noe som blir sett på som en negativ ting fordi det skaper forvirring ved at man for eksempel har 12 forskjellige måter å skrive ordet party på.

NOEN ord som jeg som ungdom bruker:
-smashing - knæsj
-gorgeous -lovely
-beautiful -party
- join - great
-that`s it - I love you
-sorry - spinning
-soon -moves
-shaize (tysk) -scary