Tirsdag 20 oktober var jeg paa Mahogamy Hairdresser. Dette maa jeg bare fortelle dere om, den servicen var helt annerledes enn hos norske frisorer. Det var serriost ti frisorer som var rundt meg den tiden jeg var der. En som kledde av meg jakken, en som ga meg kaffe, en som klipte meg, to som vasket haaret, en som farget haaret, og en som slettet haaret naar jeg var ferdig. Jeg ble helt facinert av aa se paa hvordan de som jobbet der fordelte hva de skulle gjoore. Det var sikkert fire-fem kunder der paa den tiden jeg var der, og ti ansatte (!(.
Oxford var det liksom ingen veldig kjente severdigheter aa se paa, noksaa liten by, men langt ifra rolig. Virket som byen aldri sov egentlig med bakgrunn av at det er en studentby. Vi spiste kinesisk to kvelder, veldig god mat, i think.
Vi var ogsaa aa saa filmen Fame paa kino, bra film i mine ooyne : ) i liked it ! England er et spesielt land, det skal sies. Men det sier vell kanskje engelskmenn som kommer til Norge ogsaa, at Norge er et spesielt land.
Naa den 22 oktober er vi kommet oss til Manchester. I dag har vi veert paa et sveeeert kjoopesenter, en av Europas storste, Arndale City Centre. Jeg skal ha cred, alt jeg kjopte var en svart ullgenser :) Etterpaa var vi i The Wheel of Manchester. Det var en fanatastisk utsikt fra hjulet, vi kunne se utover hele manchester. A magic Moment ! : ) Vi besookte ogsaa The Chatedral of Manchester. Spennende dag der vi ble litt mer kjent med Manchester : )
<3<3
torsdag 22. oktober 2009
tirsdag 20. oktober 2009
England: )
Hei hi hello ! : )
Beklager kjære lesere for at jeg har vært så treg med å oppdatere bloggen min, men nå er jeg i gang igjen : ) Det har vært en lærerrik uke der jeg har fått et innblikk i den engelske kulturen, besøkt severdigheter, pratet med folk fra flere nasjoner, forbedret engelsken min osv osv..
Mandag 12 oktober reiste vi klokken 06.55 fra Bodø til Oslo. Det var nokså tidlig og det var en ekstremt trøtt gjeng som startet reisen, men det gikk fort over. Etter et par timers venting på Gardemoen satte vi kursen mot Gatwick airport i London. Jeg har vært i London en gang tidligere på klassetur i 1oende, men da landet vi på Heathrow airport. Vi tok undergrunnen til London bridge station hvor hostellet vi skulle bo på ligger. St. Christopher`s heter det, og vi ble fort kjent med at mottoet for hostellet " Party hard, Sleep easy" hadde noe for seg. Vi delte rom med 9 andre. Det kan man trygt si var uvant i begynnelsen, men jeg ble ganske fort vant med det etterhvert som vi kom i kontakt med de vi bodde sammen med. Det var ikke bare en nasjon som var samlet på dette rommet, nei jeg tror nok det var opp i mot 5 nasjoner på dette rommet, Jassica fra Australia, Miles fra Canada, en nokså ung gutt fra Japan og en eldre mann fra Japan. Alle var de folk som reiste rundt for å oppleve verden, såkalte Backpacker`s. Den første kvelden var jeg sykt trøtt og sliten etter reisen, så jeg sovnet bokstavelig talt før jeg traff puten.
Tirsdag 13 oktober fikk vi oppleve den beryktede engelske frokosten, ristet loff med ulike varianter av syltetøy. Første dagen jeg smakte det var jeg så sulten at jeg ikke klarte å kjenne den søte smaken, men i det lengre lag blir dette altfor søtt for meg. Vi tok undergrunnen til Farrington station hvor vi besøkte Bunac sitt hovedkontor. Her fikk vi litt mer informasjon om hva programmet innebar. Før jeg startet denne reisen, var jeg bestemt på å få meg en jobb gjennom dette programmet. Jeg endret egentlig syn ganske fort, jeg mistet rett og slett motet på på å jobbe når jeg kom dit. En av grunnene til det var den informasjonen vi fikk før vi reiste hjemmefra. X-plore i Norge hadde i oppgave å formidle informasjon om Bunac sitt program. De informerte absolutt ikke opp til forventningene. Vi fikk vite at vi måtte ha en bristisk bankkonto og det såkalt national insurance number for å kunne jobbe. Jeg tror egentlig bare jeg savnet det å være hjemme i trygge omgivelser. De første dagene spiste vi egentlig bare sanwicher og appelsinjuice fra dagligvarebutikker. Funka greit det : )
Den andre natta byttet vi rom på hostellet, nå bodde vi på rom med tre tyske jenter. Vi trodde det skulle være med bare dem, men neida, utover natta, kom den ene fulle faen sjanglende etter den andre. Han første kom sjanglende inn klokka tre om natten (!), da var jeg dypt i drømmenland, men det var før han vekte meg å spurte hvor stigen på senga var ( vi lå i køysenger). Han var definitivt ikke i edru tilstand. Det stoppet ikke der, neida. En time etter ble vi vekket av en ekstremt høy banking i døra utenfor. Flere ganger banket han. Etter at jeg hadde ligget å hørt på bankingen en stund, bestemte jeg meg for å ta saken fatt. Da jeg åpnet døra sto det en mann med ryggen til meg, han falt mot meg så jeg måtte holde han stødig med hånden. Ser man det på denne måten er det ekkelt å bo på rom med folk du overhodet ikke kjenner.
Onsdag 14 oktober var vi på infomøte på Bunac. Der ble vi informert om bankkonto, britisk kultur, og populære steder i England. Jeg bestemte meg for å ikke jobbe denne gangen jeg er her nede, bare se og oppleve ting som en ferie. Gur, jeg kommer aldri til å glemme middagen vi spiste denne dagen. Vi fikk en treretters for kun 4 pund ( noe som tilsvarer litt under 40 kr! ;o) til forrett fikk vi en grønn suppe, jeg vet ikke egentlig hva det var, men gud så god den var. Til hovedrett spiste jeg grillet ørret med småpoteter, og til dessert fikk vi ostekake med iskrem og jordbær..: =) I dag flyttet vi inn på et nytt hostell, "The Court Hostel", på andre siden av byen. Dette var et mye finere strøk enn det vi hadde bodd på de to første nettene. De som jobbet der var så omgjengelige og koselige. Dessuten bodde vi nå på et rom, bare oss tre. Med vask på rommet og internett tilgang var vi fornøyde: )
Torsdag 15 og fredag 16 oktober besøkte vi noen av severdighetene i London. Vi tok en sightseeing tur på to og en halv time rundt byen. London Eye, Tower of London, Buckingham Palace, St.Thomas hospital var noe av det vi så på denne fine turen. Senere på dagen tok vi også en båttur på Themsen. Det var happy hour på Pizza Hut så dit dro selvfølgelig vi. Hvitløksbrød, Pizza og brus til kun 4 pund. Etter dette handlet vi på verdens beste butikk, Primark. Det var så utrolig mye fint der til en lav pris. Så her ble det spønt bort noen pund : )
Lørdag 17 oktober tok vi tog fra Paddington Station til Oxford. Det var en times togtur fra London. Dette var en mye mye mye mindre by enn London. Her bodde vi på et hostell med 9 andre den første natten. Dette hostellet var greit, og jeg trivdes egentlig veldig godt her når vi flyttet inn på et firemannsrom de tre neste nettene. Oxford er en studentby, og mange ungdommer fra hele verden flyttter hit for å studer på "The University Of Oxford". Det virket som det var et hardt og vilt uteliv her, det fikk VI ivertfall merke på nettene når vi skulle sove : )
20 oktober:
Beklager kjære lesere for at jeg har vært så treg med å oppdatere bloggen min, men nå er jeg i gang igjen : ) Det har vært en lærerrik uke der jeg har fått et innblikk i den engelske kulturen, besøkt severdigheter, pratet med folk fra flere nasjoner, forbedret engelsken min osv osv..
Mandag 12 oktober reiste vi klokken 06.55 fra Bodø til Oslo. Det var nokså tidlig og det var en ekstremt trøtt gjeng som startet reisen, men det gikk fort over. Etter et par timers venting på Gardemoen satte vi kursen mot Gatwick airport i London. Jeg har vært i London en gang tidligere på klassetur i 1oende, men da landet vi på Heathrow airport. Vi tok undergrunnen til London bridge station hvor hostellet vi skulle bo på ligger. St. Christopher`s heter det, og vi ble fort kjent med at mottoet for hostellet " Party hard, Sleep easy" hadde noe for seg. Vi delte rom med 9 andre. Det kan man trygt si var uvant i begynnelsen, men jeg ble ganske fort vant med det etterhvert som vi kom i kontakt med de vi bodde sammen med. Det var ikke bare en nasjon som var samlet på dette rommet, nei jeg tror nok det var opp i mot 5 nasjoner på dette rommet, Jassica fra Australia, Miles fra Canada, en nokså ung gutt fra Japan og en eldre mann fra Japan. Alle var de folk som reiste rundt for å oppleve verden, såkalte Backpacker`s. Den første kvelden var jeg sykt trøtt og sliten etter reisen, så jeg sovnet bokstavelig talt før jeg traff puten.
Tirsdag 13 oktober fikk vi oppleve den beryktede engelske frokosten, ristet loff med ulike varianter av syltetøy. Første dagen jeg smakte det var jeg så sulten at jeg ikke klarte å kjenne den søte smaken, men i det lengre lag blir dette altfor søtt for meg. Vi tok undergrunnen til Farrington station hvor vi besøkte Bunac sitt hovedkontor. Her fikk vi litt mer informasjon om hva programmet innebar. Før jeg startet denne reisen, var jeg bestemt på å få meg en jobb gjennom dette programmet. Jeg endret egentlig syn ganske fort, jeg mistet rett og slett motet på på å jobbe når jeg kom dit. En av grunnene til det var den informasjonen vi fikk før vi reiste hjemmefra. X-plore i Norge hadde i oppgave å formidle informasjon om Bunac sitt program. De informerte absolutt ikke opp til forventningene. Vi fikk vite at vi måtte ha en bristisk bankkonto og det såkalt national insurance number for å kunne jobbe. Jeg tror egentlig bare jeg savnet det å være hjemme i trygge omgivelser. De første dagene spiste vi egentlig bare sanwicher og appelsinjuice fra dagligvarebutikker. Funka greit det : )
Den andre natta byttet vi rom på hostellet, nå bodde vi på rom med tre tyske jenter. Vi trodde det skulle være med bare dem, men neida, utover natta, kom den ene fulle faen sjanglende etter den andre. Han første kom sjanglende inn klokka tre om natten (!), da var jeg dypt i drømmenland, men det var før han vekte meg å spurte hvor stigen på senga var ( vi lå i køysenger). Han var definitivt ikke i edru tilstand. Det stoppet ikke der, neida. En time etter ble vi vekket av en ekstremt høy banking i døra utenfor. Flere ganger banket han. Etter at jeg hadde ligget å hørt på bankingen en stund, bestemte jeg meg for å ta saken fatt. Da jeg åpnet døra sto det en mann med ryggen til meg, han falt mot meg så jeg måtte holde han stødig med hånden. Ser man det på denne måten er det ekkelt å bo på rom med folk du overhodet ikke kjenner.
Onsdag 14 oktober var vi på infomøte på Bunac. Der ble vi informert om bankkonto, britisk kultur, og populære steder i England. Jeg bestemte meg for å ikke jobbe denne gangen jeg er her nede, bare se og oppleve ting som en ferie. Gur, jeg kommer aldri til å glemme middagen vi spiste denne dagen. Vi fikk en treretters for kun 4 pund ( noe som tilsvarer litt under 40 kr! ;o) til forrett fikk vi en grønn suppe, jeg vet ikke egentlig hva det var, men gud så god den var. Til hovedrett spiste jeg grillet ørret med småpoteter, og til dessert fikk vi ostekake med iskrem og jordbær..: =) I dag flyttet vi inn på et nytt hostell, "The Court Hostel", på andre siden av byen. Dette var et mye finere strøk enn det vi hadde bodd på de to første nettene. De som jobbet der var så omgjengelige og koselige. Dessuten bodde vi nå på et rom, bare oss tre. Med vask på rommet og internett tilgang var vi fornøyde: )
Torsdag 15 og fredag 16 oktober besøkte vi noen av severdighetene i London. Vi tok en sightseeing tur på to og en halv time rundt byen. London Eye, Tower of London, Buckingham Palace, St.Thomas hospital var noe av det vi så på denne fine turen. Senere på dagen tok vi også en båttur på Themsen. Det var happy hour på Pizza Hut så dit dro selvfølgelig vi. Hvitløksbrød, Pizza og brus til kun 4 pund. Etter dette handlet vi på verdens beste butikk, Primark. Det var så utrolig mye fint der til en lav pris. Så her ble det spønt bort noen pund : )
Lørdag 17 oktober tok vi tog fra Paddington Station til Oxford. Det var en times togtur fra London. Dette var en mye mye mye mindre by enn London. Her bodde vi på et hostell med 9 andre den første natten. Dette hostellet var greit, og jeg trivdes egentlig veldig godt her når vi flyttet inn på et firemannsrom de tre neste nettene. Oxford er en studentby, og mange ungdommer fra hele verden flyttter hit for å studer på "The University Of Oxford". Det virket som det var et hardt og vilt uteliv her, det fikk VI ivertfall merke på nettene når vi skulle sove : )
20 oktober:
søndag 11. oktober 2009
Mandag 12.oktober bærer turen avgårde til England. Første stopp er Gatwick og London : ) Her skal vi besøke hovedkontoret hos BUNAC,organisasjonen vi reiser gjennom. BUNAC skal hjelpe oss her nede med å skaffe jobb og finne steder vi kan bo. Vi har fått to dagers opphold gjennom BUNAC. Deretter er det opp til oss selv hvor i England vi ønsker å bo. Dette blir spennende: ) skal prøve å oppdatere så ofte som mulig her på bloggen : ) så følg med !
tirsdag 28. april 2009
Kultur
Ordet kultur kommer fra latin og betyr å dyrke, foredle, og bearbeide. I dag brukes begrepet om alt som er skapt av mennesker. Kultur omfatter både språk og religion, men på samme måte er mat, musikk og film også en kultur. Vi har felles holdninger og verdier som utgjør den norske kulturen (Agenda 2009). Ting som inngår innenfor den norske kulturen er for eksempel den kjente og kjære brunosten. Vi har også bunader som viser hvilken landsdel vi tilhører. Alle og enhver av oss har forskjellige koder vi retter oss etter. Koder er det som forteller oss om tegnets betydning, enten det kommer til hvilke regler det er innenfor fotball eller matematiske regler. De som forstår de ulike kodene seg imellom inngår da innenfor samme kultur (en bok om utrykkenes historie: 18). Alle har og er en del av en kultur, og man kan velge kulturer ut fra interesser og lignende eller man er født innenfor en bestemt kultur. Noen vil si at begrepene subkultur og del kultur har samme betydning og andre vil si at de ikke har det. Er det egentlig noen fasitsvar på hva som er delkultur og hva som er subkultur? Og hvem er det i så fall som definerer disse begrepene?
”en del kultur er en livsstil; et sett av kunnskaper, trossetninger, verdier, normer, preferanser, og fordommer som er tradisjonelle innenfor en sosial gruppe, og som tilegnes gjennom deltakelse i denne gruppen.” ( Hauge 2009)
For å ta utgangspunkt i den norske kulturen så er den delt opp i uendelige mange delkulturer. Ungdomskultur er et eksempel på en delkultur, men ungdomskultur er et vidt begrep og det blir feil og si at alle ungdommer består av en og samme kultur. Man kan dermed dele ungdomskulturen inn i flere tusen delkulturer. Man kan si at de som danser hip-hop består av en del kultur, eller likeså de som svømmer, spiller fotball eller hører på en bestemt musikksmak. Innvandrere og samer er medlemmer av egne delkulturer og innenfor for eksempel same kulturen kan man igjen dele denne kulturen i mangfoldige del kulturer.
” en subkultur er en kultur som eksisterer innenfor en annen, større kultur og som kjennetegnes ved en rekke separate stiltrekk, overbevisninger og lignende. En subkultur som på en eller annen måte er i opposisjon til vertskulturen, kan kalles en motkultur.” (wikipedia 1)
En venn av meg ved navn Petter var i en tidlig alder ganske konform og skilte seg ikke ut på noen spesiell måte i likhet med oss andre. I en ung alder kledde folk seg til en stor grad likt og hørte på de samme radio-hit sangene. Etter hvert som tiden gikk og vi vokste ble vi alle påvirket av samfunnet i større grad enn det vi var før og filtrerte ut ting vi ikke anså som viktig. Petter ble mer og mer påvirket av musikkstilen heavy-metal. Etter hvert knyttet han relasjoner til et miljø som tydelig bar preg av å høre på musikkstilen heavy-metal. Det skjedde en rask utvikling av denne unge gutten, han kjøpte seg el-gitar og kjøpte seg også klær og lignende tilbehør som viste at han var påvirket av det miljøet han hadde tatt del i. Han skaffet seg skjorter med navn fra ulike metal-grupper, ring i øret, han fikk langt hår som han flettet, og sminke rundt øynene. Petter brukte klær og lyttet til musikk som gjorde at han regnet seg selv som tilhører av stilen Goth.
Et eksempel på en subkultur er stilen Goth som Petter er blitt en del av. En subkultur er altså en gruppe mennesker som på en eller annen måte skiller seg ut fra vertkulturen. For eksempel som vi ser ut fra historien om Petter så skiller han seg ut ved musikk og klesstil. Det at de skiller seg ut fra det dominerende, altså vertskulturen er et argument for at subkulturer er en gruppe som gjør opprør mot vertskulturen. De har sin egen måte å leve på og de har kjennetegn som er felles innenfor subkulturen Goth. Da stilen Goth hadde sin utbredelse var den ikke en del av internaliseringen i samfunnet, og de ble derfor ikke sett på som selvfølgelige og ”normale”. I dag kan man si at stilen Goth har blitt så vanlig at det er en del av internaliseringsprosessen som skjer i samfunnet. Det er på grunn av at subkulturen Goth har gradvis fått flere tilhengere, og dermed har det også fått en så stor påvirkningskraft at den har utviklet seg.
Et argument for at delkultur og subkultur ikke har samme betydning, som man kan se ut fra definisjonene vist ovenfor, er at del kulturer er de gruppene i samfunnet som er blitt en del av internaliseringen og det konforme. Subkultur derimot, er de gruppene som markerer seg som spesielle. Det er mange av de gruppene ønsker å gjøre opprør og eksternalisere samfunnet rundt seg, som for eksempel stilen Goth, men det er slett ikke alle gruppene dette gjelder. La oss først og fremst ta for oss homofile. ” Med homofili forstår vi følelsesmessig og seksuell tiltrekning til en av samme kjønn. ” (Den norske kirke 2006) Homofile blir gradvis mer og mer akseptert og man kan si at det har utviklet seg til å bli en del av intergreringsprossessen, men det er en kjent sak at ikke homofile alltid har blitt mottatt med positivitet. Det konforme og internaliserte i samfunnet ville vært å leve i et heterofilt forhold, der man tiltrekkes det motsatte kjønn.( wikipedia 2).
Kan man regne homofile som en subkultur fordi de skiller seg ut fra det konforme i samfunnet? Det at de skiller seg fra det tradisjonelle og det konforme ( wikipedia 1), gjør at man i følge definisjonen på del kultur og subkultur, kan gruppere homofile innenfor en subkultur. Mange vil kanskje si at homofile har visse særtrekk, derfor markeres dem som en subkultur, men dette er et emosjonelt tema fordi selv om mange homofile har disse særtrekkene ved det å være homofil, blir det feil å si at alle homofile har disse særtrekkene.
Men som nevnt over med stilen Goth så velger de å påvirke samfunnet rundt seg til en viss grad, de ønsker å eksternalisere og leke med det såkalt konforme. Homofile derimot har ikke nødvendigvis ønsker om å påvirke eller gjøre opprør mot vertskulturen. Alle har vi behov for fysisk og seksuell kontakt, og slik er det enten vi er heterofil eller homofil. Det er altså ikke slik at homofile har valgt dette selv eller med tanke på å provosere og eksternalisere, så derfor er det på sin plass og ikke slå fast at homofile regnes som en egen subkultur. Man kan ikke bestemme hvem man skal tiltrekkes av, det er kroppen og følelser som avgjør. Det har skjedd at de som tiltrekkes samme kjønn, velger og ikke komme ”ut av skapet” fordi de er redd for hvilke meninger og inntrykk de vil gjøre på verden rundt. Det som i midlertidig er sikkert er at homofile regnes som en delkultur, enten det er en subkultur eller ikke.
Homofili påvirker og eksternaliserer den dag i dag institusjoner.1 januar 2009 tredde den felles ekteskapsloven i kraft i Norge. Den felles ekteskapsloven gir heterofile og homofile de samme rettighetene til å inngå ekteskap. (Regjeringen 2008). I følge Christian Kvalvåg`s oppgave ved universitetet i Bergen der han har tatt for seg en del sentrale begreper fra Berger og Luckmanns bok, er familie og ekteskap eksempler på institusjoner. Da blir handling og aktør satt i system og man får en forventning om hvilke aktører som utfører bestemte handlinger (universitetet i Bergen 2009). Det forventede og internaliserte i samfunnet er at to mennesker med ulikt kjønn inngår ekteskap og dette er objektivert innenfor institusjon ekteskap. Når to mennesker med samme kjønn inngår ekteskap eksternaliserer dem og forandrer ekteskap som institusjon. Dette er enda et ferskt tema i Norge, men kanskje om noen år er det en del av det internaliserte i samfunnet og at det smeltes helt normalt sammen som en del av institusjonen ekteskap. Institusjonen familie kan også forandres ved homofili slik man så gjennom dokumentaren ”to mødre og en far” på TV Norge, der en mann ved homofil legning og to lesbiske kvinner ble foreldre. Det skjedde en kunstig befruktning mellom mann og kvinne slik at kvinnen ble gravid. Da oppdro det lesbiske paret og den homofile mannen dette barnet sammen. De har altså da eksternalisert og forandret familien som institusjon. Det som kan skje er at dette blir normalt også for den neste generasjonen, altså når dette barnet vokser opp og får barn selv.
For å oppsummere kan man si at i følge definisjonene på delkultur og subkultur som nevnt ovenfor er det en vesentlig forskjell på del kultur og subkultur, men det er viktig å påpeke at alle subkulturene også er delkulturer uansett. Noen klare grupper i samfunnet markeres som spesielle og står i opposisjon til det internaliserte og konforme i samfunnet, men det er en del grupper som er like lett å plassere, om dem er subkulturer kun fordi dem skiller seg ut fra det tradisjonelle eller om det ikke er en subkultur fordi man ikke har valgt det bevisst, og ikke med den bakgrunn og provosere og eksternalisere. Jeg har tatt for meg homofili, men det finnes utallige mange grupper i samfunnet som blir stilt i en slik posisjon, alle på sin måte, som for eksempel mennesker med downs syndrom og rusmisbrukere blant annet. Man kan for eksempel se på idealdukken Barbie som et eksempel på en ting som er blitt internalisert som ideal. Helt siden Barbie kom på markedet for rundt 60 år siden har det vært idealet til unge jenter. Unge jenter tror nå at dette er idealet på at det er slik man skal se ut og dem etterlikner denne verdenskjente dukken. Hvem som har rett til å definere og gruppere delkulturer og subkulturer fra hverandre er et spørsmål som jeg mener er nokså umulig å svare på. Jeg mener at selv om man leser definisjoner om disse begrepene rundt omkring så har de fleste ulike måter å tolke dem på og det å vurdere kildene kritisk er viktig selv om det er definisjoner man finner.
Litteraturliste:
Agenda, cappelen: ”den norske kulturen” http://agenda.cappelen.no/c15039/sammendrag/vis.html?tid=20578
(søk: 02.02.2009)
Hauge, Ragnar 1970: “ en definisjon av en delkultur”
http://eilert.cappelen.no/del2/kap4/kildeoppgave/html?id=92 (søk: 02.02.2009)
Wikipedia 1, 2009: “subkultur”
http://no.wikipedia.org/wiki/subkultur (søk: 03.02.2009)
wikipedia 2: http://no.wikipedia.org/wiki/Heterofili (søk 17.3.2009)
Den norske kirke 2006: http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/sider/kap3-1.html (offentliggjort januar 2006) (søk: 17.3.2009)
Barne og likestillingsdepartementet, regjeringen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/homofile-og-lesbiske/felles-ekteskapslov---ikrafttredelse-og-.html?id=509376 (søk:18.03.09)
Utlevert hefte: -en bok om utrykkenes historie
Utlevert ark om internalisering og eksternalisering: http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/internalisering.htm,06.11.2008 (Søk: 06.11.2008)
”en del kultur er en livsstil; et sett av kunnskaper, trossetninger, verdier, normer, preferanser, og fordommer som er tradisjonelle innenfor en sosial gruppe, og som tilegnes gjennom deltakelse i denne gruppen.” ( Hauge 2009)
For å ta utgangspunkt i den norske kulturen så er den delt opp i uendelige mange delkulturer. Ungdomskultur er et eksempel på en delkultur, men ungdomskultur er et vidt begrep og det blir feil og si at alle ungdommer består av en og samme kultur. Man kan dermed dele ungdomskulturen inn i flere tusen delkulturer. Man kan si at de som danser hip-hop består av en del kultur, eller likeså de som svømmer, spiller fotball eller hører på en bestemt musikksmak. Innvandrere og samer er medlemmer av egne delkulturer og innenfor for eksempel same kulturen kan man igjen dele denne kulturen i mangfoldige del kulturer.
” en subkultur er en kultur som eksisterer innenfor en annen, større kultur og som kjennetegnes ved en rekke separate stiltrekk, overbevisninger og lignende. En subkultur som på en eller annen måte er i opposisjon til vertskulturen, kan kalles en motkultur.” (wikipedia 1)
En venn av meg ved navn Petter var i en tidlig alder ganske konform og skilte seg ikke ut på noen spesiell måte i likhet med oss andre. I en ung alder kledde folk seg til en stor grad likt og hørte på de samme radio-hit sangene. Etter hvert som tiden gikk og vi vokste ble vi alle påvirket av samfunnet i større grad enn det vi var før og filtrerte ut ting vi ikke anså som viktig. Petter ble mer og mer påvirket av musikkstilen heavy-metal. Etter hvert knyttet han relasjoner til et miljø som tydelig bar preg av å høre på musikkstilen heavy-metal. Det skjedde en rask utvikling av denne unge gutten, han kjøpte seg el-gitar og kjøpte seg også klær og lignende tilbehør som viste at han var påvirket av det miljøet han hadde tatt del i. Han skaffet seg skjorter med navn fra ulike metal-grupper, ring i øret, han fikk langt hår som han flettet, og sminke rundt øynene. Petter brukte klær og lyttet til musikk som gjorde at han regnet seg selv som tilhører av stilen Goth.
Et eksempel på en subkultur er stilen Goth som Petter er blitt en del av. En subkultur er altså en gruppe mennesker som på en eller annen måte skiller seg ut fra vertkulturen. For eksempel som vi ser ut fra historien om Petter så skiller han seg ut ved musikk og klesstil. Det at de skiller seg ut fra det dominerende, altså vertskulturen er et argument for at subkulturer er en gruppe som gjør opprør mot vertskulturen. De har sin egen måte å leve på og de har kjennetegn som er felles innenfor subkulturen Goth. Da stilen Goth hadde sin utbredelse var den ikke en del av internaliseringen i samfunnet, og de ble derfor ikke sett på som selvfølgelige og ”normale”. I dag kan man si at stilen Goth har blitt så vanlig at det er en del av internaliseringsprosessen som skjer i samfunnet. Det er på grunn av at subkulturen Goth har gradvis fått flere tilhengere, og dermed har det også fått en så stor påvirkningskraft at den har utviklet seg.
Et argument for at delkultur og subkultur ikke har samme betydning, som man kan se ut fra definisjonene vist ovenfor, er at del kulturer er de gruppene i samfunnet som er blitt en del av internaliseringen og det konforme. Subkultur derimot, er de gruppene som markerer seg som spesielle. Det er mange av de gruppene ønsker å gjøre opprør og eksternalisere samfunnet rundt seg, som for eksempel stilen Goth, men det er slett ikke alle gruppene dette gjelder. La oss først og fremst ta for oss homofile. ” Med homofili forstår vi følelsesmessig og seksuell tiltrekning til en av samme kjønn. ” (Den norske kirke 2006) Homofile blir gradvis mer og mer akseptert og man kan si at det har utviklet seg til å bli en del av intergreringsprossessen, men det er en kjent sak at ikke homofile alltid har blitt mottatt med positivitet. Det konforme og internaliserte i samfunnet ville vært å leve i et heterofilt forhold, der man tiltrekkes det motsatte kjønn.( wikipedia 2).
Kan man regne homofile som en subkultur fordi de skiller seg ut fra det konforme i samfunnet? Det at de skiller seg fra det tradisjonelle og det konforme ( wikipedia 1), gjør at man i følge definisjonen på del kultur og subkultur, kan gruppere homofile innenfor en subkultur. Mange vil kanskje si at homofile har visse særtrekk, derfor markeres dem som en subkultur, men dette er et emosjonelt tema fordi selv om mange homofile har disse særtrekkene ved det å være homofil, blir det feil å si at alle homofile har disse særtrekkene.
Men som nevnt over med stilen Goth så velger de å påvirke samfunnet rundt seg til en viss grad, de ønsker å eksternalisere og leke med det såkalt konforme. Homofile derimot har ikke nødvendigvis ønsker om å påvirke eller gjøre opprør mot vertskulturen. Alle har vi behov for fysisk og seksuell kontakt, og slik er det enten vi er heterofil eller homofil. Det er altså ikke slik at homofile har valgt dette selv eller med tanke på å provosere og eksternalisere, så derfor er det på sin plass og ikke slå fast at homofile regnes som en egen subkultur. Man kan ikke bestemme hvem man skal tiltrekkes av, det er kroppen og følelser som avgjør. Det har skjedd at de som tiltrekkes samme kjønn, velger og ikke komme ”ut av skapet” fordi de er redd for hvilke meninger og inntrykk de vil gjøre på verden rundt. Det som i midlertidig er sikkert er at homofile regnes som en delkultur, enten det er en subkultur eller ikke.
Homofili påvirker og eksternaliserer den dag i dag institusjoner.1 januar 2009 tredde den felles ekteskapsloven i kraft i Norge. Den felles ekteskapsloven gir heterofile og homofile de samme rettighetene til å inngå ekteskap. (Regjeringen 2008). I følge Christian Kvalvåg`s oppgave ved universitetet i Bergen der han har tatt for seg en del sentrale begreper fra Berger og Luckmanns bok, er familie og ekteskap eksempler på institusjoner. Da blir handling og aktør satt i system og man får en forventning om hvilke aktører som utfører bestemte handlinger (universitetet i Bergen 2009). Det forventede og internaliserte i samfunnet er at to mennesker med ulikt kjønn inngår ekteskap og dette er objektivert innenfor institusjon ekteskap. Når to mennesker med samme kjønn inngår ekteskap eksternaliserer dem og forandrer ekteskap som institusjon. Dette er enda et ferskt tema i Norge, men kanskje om noen år er det en del av det internaliserte i samfunnet og at det smeltes helt normalt sammen som en del av institusjonen ekteskap. Institusjonen familie kan også forandres ved homofili slik man så gjennom dokumentaren ”to mødre og en far” på TV Norge, der en mann ved homofil legning og to lesbiske kvinner ble foreldre. Det skjedde en kunstig befruktning mellom mann og kvinne slik at kvinnen ble gravid. Da oppdro det lesbiske paret og den homofile mannen dette barnet sammen. De har altså da eksternalisert og forandret familien som institusjon. Det som kan skje er at dette blir normalt også for den neste generasjonen, altså når dette barnet vokser opp og får barn selv.
For å oppsummere kan man si at i følge definisjonene på delkultur og subkultur som nevnt ovenfor er det en vesentlig forskjell på del kultur og subkultur, men det er viktig å påpeke at alle subkulturene også er delkulturer uansett. Noen klare grupper i samfunnet markeres som spesielle og står i opposisjon til det internaliserte og konforme i samfunnet, men det er en del grupper som er like lett å plassere, om dem er subkulturer kun fordi dem skiller seg ut fra det tradisjonelle eller om det ikke er en subkultur fordi man ikke har valgt det bevisst, og ikke med den bakgrunn og provosere og eksternalisere. Jeg har tatt for meg homofili, men det finnes utallige mange grupper i samfunnet som blir stilt i en slik posisjon, alle på sin måte, som for eksempel mennesker med downs syndrom og rusmisbrukere blant annet. Man kan for eksempel se på idealdukken Barbie som et eksempel på en ting som er blitt internalisert som ideal. Helt siden Barbie kom på markedet for rundt 60 år siden har det vært idealet til unge jenter. Unge jenter tror nå at dette er idealet på at det er slik man skal se ut og dem etterlikner denne verdenskjente dukken. Hvem som har rett til å definere og gruppere delkulturer og subkulturer fra hverandre er et spørsmål som jeg mener er nokså umulig å svare på. Jeg mener at selv om man leser definisjoner om disse begrepene rundt omkring så har de fleste ulike måter å tolke dem på og det å vurdere kildene kritisk er viktig selv om det er definisjoner man finner.
Litteraturliste:
Agenda, cappelen: ”den norske kulturen” http://agenda.cappelen.no/c15039/sammendrag/vis.html?tid=20578
(søk: 02.02.2009)
Hauge, Ragnar 1970: “ en definisjon av en delkultur”
http://eilert.cappelen.no/del2/kap4/kildeoppgave/html?id=92 (søk: 02.02.2009)
Wikipedia 1, 2009: “subkultur”
http://no.wikipedia.org/wiki/subkultur (søk: 03.02.2009)
wikipedia 2: http://no.wikipedia.org/wiki/Heterofili (søk 17.3.2009)
Den norske kirke 2006: http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/sider/kap3-1.html (offentliggjort januar 2006) (søk: 17.3.2009)
Barne og likestillingsdepartementet, regjeringen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/homofile-og-lesbiske/felles-ekteskapslov---ikrafttredelse-og-.html?id=509376 (søk:18.03.09)
Utlevert hefte: -en bok om utrykkenes historie
Utlevert ark om internalisering og eksternalisering: http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/internalisering.htm,06.11.2008 (Søk: 06.11.2008)
tirsdag 18. november 2008
Mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer
Vi mennesker påvirkes av det fellesskapet vi er en del av, og hver og en av oss formes deretter. Enkeltmennesket blir en del av fellesskapet gjennom internaliseringen og man sosialiseres og utvikler sosiale strukturer som for eksempel musikkband, vennegjenger, fotballag og lignende. Vi lærer sosiale normer og verdier, tanke og levemåter gjennom fellesskapet og de blir etter hvert en selvfølgelighet for oss. Ved internalisering kan vi bli konforme og glir inn i samfunnet gjennom påvirkningene rundt oss. Som de fleste vet skjer kommunikasjon både gjennom verbale handlinger, kroppsspråk, gjennom lukt, smak, lyd og gjennom de ulike kulturene vi har. Hvordan vi oppfatter de ulike kommunikasjonstypene er avhengig av konteksten vi befinner oss i. Jo mer vi vet om andre og jo flere felles opplevelser vi deler, jo lettere blir det å kommunisere med folk fra andre kulturer.
Musikk er en viktig form for kommunikasjon i dagens verden. Hver og en av oss har til en viss grad tilknytning til ulike musikkstiler på en eller annen måte. Jeg skal ta utgangspunkt i musikkstilen heavy metal, gruppa Him, hvordan tilhengere av denne stilen internaliseres og hvordan man som enkeltperson påvirker verden omkring oss.
Ved å følge en person som har god tilknytning til denne musikkstilen og gruppa Him ser man hvordan den personens identitet formes. En god venn av meg ved navn Petter, er en person jeg har fulgt gjennom 10 år på skolen. Derfor vet jeg i en stor grad hvordan han har dannet mellommenneskelige relasjoner og tatt del i nye sosiale miljøer og strukturer. Petter var i en tidlig alder ganske konform og skilte seg ikke ut på noen spesiell måte i likhet med oss andre. I en ung alder kledde folk seg til en stor grad likt og hørte på de samme radio-hit sangene. Etter hvert som tiden gikk og vi vokste ble vi alle påvirket av samfunnet i større grad enn det vi var før og filtrerte ut ting vi ikke anså som viktig. Petter ble mer og mer påvirket av musikkstilen heavy-metal. Etter hvert knyttet han relasjoner til et miljø som tydelig bar preg av å høre på musikkstilen heavy-metal. Favorittbandet hans ble Him og er det framdeles den dag i dag. Him er en gotisk metal gruppe som når fram til et vidt publikum med sine mystiske basslyder, sine rørende og realistiske tekster og en stil som kan ta fra de fleste pusten.Det skjedde en rask utvikling av denne unge gutten, han kjøpte seg el-gitar, leste alt fra media om Him og
kjøpte alle platene av dem. Han kjøpte også klær og lignende tilbehør som viste at han var påvirket av det miljøet han hadde tatt del i, skjorter med navn fra ulike metal-grupper, ring i øret, han fikk langt hår som han flettet, og sminke rundt øynene. Petter har laget fanside om gruppa Him og på Him sin offentlige myspace hjemmeside kommuniserer han med andre Him og metal fans verden over, om konserter, album, medlemmene i gruppa og lignende (http://www.myspace.com/heartagramm). For litt siden dannet han et band med tre andre medlemmer, der han spiller bass. Hele gruppa bærer tydelig preg av å være inspirert av Him.
Når han og andre tar del i et sosialt miljø, blir dette miljøet mer og mer styrket, slik at dette miljøet påvirker samfunnet omkring, og gradvis har det så sterk påvirkningskraft at det blir en del av internaliseringen i samfunnet. Ved å skifte sosialt miljø påvirket han omgivelsene rundt seg. Vi som ikke var fra det samme sosiale miljøet som han ble påvirket av han ved klær, stil og musikk. Når Petter eller andre danner nettsider og lignende danner de en ny sosial struktur i samfunnet.
kilder: utlevert hefte, "det er ikke så mye som skal til"
ark om internalisering og eksternalisering
Musikk er en viktig form for kommunikasjon i dagens verden. Hver og en av oss har til en viss grad tilknytning til ulike musikkstiler på en eller annen måte. Jeg skal ta utgangspunkt i musikkstilen heavy metal, gruppa Him, hvordan tilhengere av denne stilen internaliseres og hvordan man som enkeltperson påvirker verden omkring oss.
Ved å følge en person som har god tilknytning til denne musikkstilen og gruppa Him ser man hvordan den personens identitet formes. En god venn av meg ved navn Petter, er en person jeg har fulgt gjennom 10 år på skolen. Derfor vet jeg i en stor grad hvordan han har dannet mellommenneskelige relasjoner og tatt del i nye sosiale miljøer og strukturer. Petter var i en tidlig alder ganske konform og skilte seg ikke ut på noen spesiell måte i likhet med oss andre. I en ung alder kledde folk seg til en stor grad likt og hørte på de samme radio-hit sangene. Etter hvert som tiden gikk og vi vokste ble vi alle påvirket av samfunnet i større grad enn det vi var før og filtrerte ut ting vi ikke anså som viktig. Petter ble mer og mer påvirket av musikkstilen heavy-metal. Etter hvert knyttet han relasjoner til et miljø som tydelig bar preg av å høre på musikkstilen heavy-metal. Favorittbandet hans ble Him og er det framdeles den dag i dag. Him er en gotisk metal gruppe som når fram til et vidt publikum med sine mystiske basslyder, sine rørende og realistiske tekster og en stil som kan ta fra de fleste pusten.Det skjedde en rask utvikling av denne unge gutten, han kjøpte seg el-gitar, leste alt fra media om Him og
kjøpte alle platene av dem. Han kjøpte også klær og lignende tilbehør som viste at han var påvirket av det miljøet han hadde tatt del i, skjorter med navn fra ulike metal-grupper, ring i øret, han fikk langt hår som han flettet, og sminke rundt øynene. Petter har laget fanside om gruppa Him og på Him sin offentlige myspace hjemmeside kommuniserer han med andre Him og metal fans verden over, om konserter, album, medlemmene i gruppa og lignende (http://www.myspace.com/heartagramm). For litt siden dannet han et band med tre andre medlemmer, der han spiller bass. Hele gruppa bærer tydelig preg av å være inspirert av Him.Når han og andre tar del i et sosialt miljø, blir dette miljøet mer og mer styrket, slik at dette miljøet påvirker samfunnet omkring, og gradvis har det så sterk påvirkningskraft at det blir en del av internaliseringen i samfunnet. Ved å skifte sosialt miljø påvirket han omgivelsene rundt seg. Vi som ikke var fra det samme sosiale miljøet som han ble påvirket av han ved klær, stil og musikk. Når Petter eller andre danner nettsider og lignende danner de en ny sosial struktur i samfunnet.
kilder: utlevert hefte, "det er ikke så mye som skal til"
ark om internalisering og eksternalisering
torsdag 18. september 2008
Ali Horori
Problemstilling; Hvilken oppfatning har innvandrere av norsk kultur og hvordan tilpasser deg seg den nye kulturen? Hva har dette å si for vedkommenes kulturelle identitet ?
I 1992 ankom Ali Horori og hans familie Norge i håp om et bedre liv. Grunnet farens deltakelse i den irakiske politikken sto hele familiens liv i fare. Etter å ha gjennomgått flere intervjuer med FN, kunne UDI bekrefte at Norge var deres nye hjemland. De bosatte seg til å begynne med i Narvik, men flyttet etter hvert til Bodø der de nå har bodd i nærmere 17 år.
Det ble ingen lett start på livet i Norge. Som usikker 12-åring måtte han ta del i undervisningen på lik linje med andre norske barn. Dette var ingen lett overgang, og språkbarrieren gjorde integreringsprosessen vanskeligere. Likevel kunne han etter ett år i landet gjøre seg forstått og språket var ikke lenger et stort problem. Etter hvert fikk han venner og utviklet et nettverk som gjorde han mer trygg på seg selv. Likevel føler han at integreringen har gått litt for langt, da han har forandret sin væremåte, matvaner og klesstil til det ytterste. Han sammenligner innvandrere med en isbre som smelter litt etter litt og blir til slutt en del av helheten, det norske samfunn.
Integreringsprosessen har tatt lengre tid for Alis foreldre enn for han selv, noe som er generelt vanlig for mennesker som migrerer til et fremmed land i voksen alder. Grunnen til dette er at mange havner i en vond sirkel der det er vanskelig å få seg jobb pga språkvansker, noe som igjen kan føre til arbeidsledighet og problemer med sosialisering. For barn derimot, går integreringsprosessen mye lettere da er nødt til å gå norsk skole og omgås nordmenn i større grad enn deres foreldre.
Horori liker å referere til Sigrid Undsets utsagn. ”Barn slår sine røtter hvor som helst, så lenge de vet de har en framtid der”.
Horori tror det er lett for innvandrere og nordmenn å misforstå hverandre innenfor språklig kodeforståelse. Ord og begreper kan ha forskjellige betydninger på ulike språk og innenfor forskjellige land og kulturer. Et godt eksempel er ordet heldiggris som på norsk er et positivt ladet ord. For kurdere derimot, som ser på gris som et skittent dyr, vil det oppfattes som frekt og nedlatende å bli kalt noe slikt.
Det Ali opplevde som den største kontrasten fra hans opprinnelige hjemland var klimaet. Snøen kom som et sjokk og han ventet i spenning på den beryktede isbjørnen som skulle vandre gatelangs rundt om i byen. Dette merket han raskt bare var oppspinn.
I dag er Horori tretti år gammel og godt integrert i det norske samfunn
. Han er en godt etablert SV-politiker som engasjerer seg i mange samfunnsrelaterte saker. Grunnet erfaringer fra hans hjemland legger han vekt på at unge skal ha gode utdanningsmuligheter uavhengig av sosial og økonomisk status. Som den eneste i SV-troppen var han for å bevilge penger til B/G da han mente dette var en viktig del av Bodøs kulturliv. Som medlem av 17. Mai-komiteen engasjerte han seg sterkt i flaggdebatten der han mente man kun skulle bruke det norske flagg på nasjonaldagen. Da han har fått varierte tilbakemeldinger på sitt engasjement i politikken, ønsker han at det rekrutteres flere innvandrere. Horori valgte å engasjere seg på venstresiden i politikken på grunn av deres syn på mennesket og internasjonal solidaritet. Han har blandede meninger når det kommer til SV`s innvandringspolitikk da han mener innvandrere som kommer til Norge skal ha like rettigheter og muligheter på lik linje med nordmenn.
Til daglig omgås Ali mest med nordmenn på grunn av hans arbeid i politikken. Han tilbringer også tid med andre innvandrere, men det er oftest i anledning flerkulturelle fester. Her føler han at han bevarer sin kulturelle identitet ved hjelp av felles mattradisjoner, musikk og nasjonaldrakter. Han mener det er viktig å vite hvor man kommer fra, og ønsker å videreføre dette til sine barn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
