Kultur

Ordet kultur kommer fra latin og betyr å dyrke, foredle, og bearbeide. I dag brukes begrepet om alt som er skapt av mennesker. Kultur omfatter både språk og religion, men på samme måte er mat, musikk og film også en kultur. Vi har felles holdninger og verdier som utgjør den norske kulturen (Agenda 2009). Ting som inngår innenfor den norske kulturen er for eksempel den kjente og kjære brunosten. Vi har også bunader som viser hvilken landsdel vi tilhører. Alle og enhver av oss har forskjellige koder vi retter oss etter. Koder er det som forteller oss om tegnets betydning, enten det kommer til hvilke regler det er innenfor fotball eller matematiske regler. De som forstår de ulike kodene seg imellom inngår da innenfor samme kultur (en bok om utrykkenes historie: 18). Alle har og er en del av en kultur, og man kan velge kulturer ut fra interesser og lignende eller man er født innenfor en bestemt kultur. Noen vil si at begrepene subkultur og del kultur har samme betydning og andre vil si at de ikke har det. Er det egentlig noen fasitsvar på hva som er delkultur og hva som er subkultur? Og hvem er det i så fall som definerer disse begrepene?
”en del kultur er en livsstil; et sett av kunnskaper, trossetninger, verdier, normer, preferanser, og fordommer som er tradisjonelle innenfor en sosial gruppe, og som tilegnes gjennom deltakelse i denne gruppen.” ( Hauge 2009)
For å ta utgangspunkt i den norske kulturen så er den delt opp i uendelige mange delkulturer. Ungdomskultur er et eksempel på en delkultur, men ungdomskultur er et vidt begrep og det blir feil og si at alle ungdommer består av en og samme kultur. Man kan dermed dele ungdomskulturen inn i flere tusen delkulturer. Man kan si at de som danser hip-hop består av en del kultur, eller likeså de som svømmer, spiller fotball eller hører på en bestemt musikksmak. Innvandrere og samer er medlemmer av egne delkulturer og innenfor for eksempel same kulturen kan man igjen dele denne kulturen i mangfoldige del kulturer.
” en subkultur er en kultur som eksisterer innenfor en annen, større kultur og som kjennetegnes ved en rekke separate stiltrekk, overbevisninger og lignende. En subkultur som på en eller annen måte er i opposisjon til vertskulturen, kan kalles en motkultur.” (wikipedia 1)
En venn av meg ved navn Petter var i en tidlig alder ganske konform og skilte seg ikke ut på noen spesiell måte i likhet med oss andre. I en ung alder kledde folk seg til en stor grad likt og hørte på de samme radio-hit sangene. Etter hvert som tiden gikk og vi vokste ble vi alle påvirket av samfunnet i større grad enn det vi var før og filtrerte ut ting vi ikke anså som viktig. Petter ble mer og mer påvirket av musikkstilen heavy-metal. Etter hvert knyttet han relasjoner til et miljø som tydelig bar preg av å høre på musikkstilen heavy-metal. Det skjedde en rask utvikling av denne unge gutten, han kjøpte seg el-gitar og kjøpte seg også klær og lignende tilbehør som viste at han var påvirket av det miljøet han hadde tatt del i. Han skaffet seg skjorter med navn fra ulike metal-grupper, ring i øret, han fikk langt hår som han flettet, og sminke rundt øynene. Petter brukte klær og lyttet til musikk som gjorde at han regnet seg selv som tilhører av stilen Goth.
Et eksempel på en subkultur er stilen Goth som Petter er blitt en del av. En subkultur er altså en gruppe mennesker som på en eller annen måte skiller seg ut fra vertkulturen. For eksempel som vi ser ut fra historien om Petter så skiller han seg ut ved musikk og klesstil. Det at de skiller seg ut fra det dominerende, altså vertskulturen er et argument for at subkulturer er en gruppe som gjør opprør mot vertskulturen. De har sin egen måte å leve på og de har kjennetegn som er felles innenfor subkulturen Goth. Da stilen Goth hadde sin utbredelse var den ikke en del av internaliseringen i samfunnet, og de ble derfor ikke sett på som selvfølgelige og ”normale”. I dag kan man si at stilen Goth har blitt så vanlig at det er en del av internaliseringsprosessen som skjer i samfunnet. Det er på grunn av at subkulturen Goth har gradvis fått flere tilhengere, og dermed har det også fått en så stor påvirkningskraft at den har utviklet seg.

Et argument for at delkultur og subkultur ikke har samme betydning, som man kan se ut fra definisjonene vist ovenfor, er at del kulturer er de gruppene i samfunnet som er blitt en del av internaliseringen og det konforme. Subkultur derimot, er de gruppene som markerer seg som spesielle. Det er mange av de gruppene ønsker å gjøre opprør og eksternalisere samfunnet rundt seg, som for eksempel stilen Goth, men det er slett ikke alle gruppene dette gjelder. La oss først og fremst ta for oss homofile. ” Med homofili forstår vi følelsesmessig og seksuell tiltrekning til en av samme kjønn. ” (Den norske kirke 2006) Homofile blir gradvis mer og mer akseptert og man kan si at det har utviklet seg til å bli en del av intergreringsprossessen, men det er en kjent sak at ikke homofile alltid har blitt mottatt med positivitet. Det konforme og internaliserte i samfunnet ville vært å leve i et heterofilt forhold, der man tiltrekkes det motsatte kjønn.( wikipedia 2).

Kan man regne homofile som en subkultur fordi de skiller seg ut fra det konforme i samfunnet? Det at de skiller seg fra det tradisjonelle og det konforme ( wikipedia 1), gjør at man i følge definisjonen på del kultur og subkultur, kan gruppere homofile innenfor en subkultur. Mange vil kanskje si at homofile har visse særtrekk, derfor markeres dem som en subkultur, men dette er et emosjonelt tema fordi selv om mange homofile har disse særtrekkene ved det å være homofil, blir det feil å si at alle homofile har disse særtrekkene.
Men som nevnt over med stilen Goth så velger de å påvirke samfunnet rundt seg til en viss grad, de ønsker å eksternalisere og leke med det såkalt konforme. Homofile derimot har ikke nødvendigvis ønsker om å påvirke eller gjøre opprør mot vertskulturen. Alle har vi behov for fysisk og seksuell kontakt, og slik er det enten vi er heterofil eller homofil. Det er altså ikke slik at homofile har valgt dette selv eller med tanke på å provosere og eksternalisere, så derfor er det på sin plass og ikke slå fast at homofile regnes som en egen subkultur. Man kan ikke bestemme hvem man skal tiltrekkes av, det er kroppen og følelser som avgjør. Det har skjedd at de som tiltrekkes samme kjønn, velger og ikke komme ”ut av skapet” fordi de er redd for hvilke meninger og inntrykk de vil gjøre på verden rundt. Det som i midlertidig er sikkert er at homofile regnes som en delkultur, enten det er en subkultur eller ikke.
Homofili påvirker og eksternaliserer den dag i dag institusjoner.1 januar 2009 tredde den felles ekteskapsloven i kraft i Norge. Den felles ekteskapsloven gir heterofile og homofile de samme rettighetene til å inngå ekteskap. (Regjeringen 2008). I følge Christian Kvalvåg`s oppgave ved universitetet i Bergen der han har tatt for seg en del sentrale begreper fra Berger og Luckmanns bok, er familie og ekteskap eksempler på institusjoner. Da blir handling og aktør satt i system og man får en forventning om hvilke aktører som utfører bestemte handlinger (universitetet i Bergen 2009). Det forventede og internaliserte i samfunnet er at to mennesker med ulikt kjønn inngår ekteskap og dette er objektivert innenfor institusjon ekteskap. Når to mennesker med samme kjønn inngår ekteskap eksternaliserer dem og forandrer ekteskap som institusjon. Dette er enda et ferskt tema i Norge, men kanskje om noen år er det en del av det internaliserte i samfunnet og at det smeltes helt normalt sammen som en del av institusjonen ekteskap. Institusjonen familie kan også forandres ved homofili slik man så gjennom dokumentaren ”to mødre og en far” på TV Norge, der en mann ved homofil legning og to lesbiske kvinner ble foreldre. Det skjedde en kunstig befruktning mellom mann og kvinne slik at kvinnen ble gravid. Da oppdro det lesbiske paret og den homofile mannen dette barnet sammen. De har altså da eksternalisert og forandret familien som institusjon. Det som kan skje er at dette blir normalt også for den neste generasjonen, altså når dette barnet vokser opp og får barn selv.

For å oppsummere kan man si at i følge definisjonene på delkultur og subkultur som nevnt ovenfor er det en vesentlig forskjell på del kultur og subkultur, men det er viktig å påpeke at alle subkulturene også er delkulturer uansett. Noen klare grupper i samfunnet markeres som spesielle og står i opposisjon til det internaliserte og konforme i samfunnet, men det er en del grupper som er like lett å plassere, om dem er subkulturer kun fordi dem skiller seg ut fra det tradisjonelle eller om det ikke er en subkultur fordi man ikke har valgt det bevisst, og ikke med den bakgrunn og provosere og eksternalisere. Jeg har tatt for meg homofili, men det finnes utallige mange grupper i samfunnet som blir stilt i en slik posisjon, alle på sin måte, som for eksempel mennesker med downs syndrom og rusmisbrukere blant annet. Man kan for eksempel se på idealdukken Barbie som et eksempel på en ting som er blitt internalisert som ideal. Helt siden Barbie kom på markedet for rundt 60 år siden har det vært idealet til unge jenter. Unge jenter tror nå at dette er idealet på at det er slik man skal se ut og dem etterlikner denne verdenskjente dukken. Hvem som har rett til å definere og gruppere delkulturer og subkulturer fra hverandre er et spørsmål som jeg mener er nokså umulig å svare på. Jeg mener at selv om man leser definisjoner om disse begrepene rundt omkring så har de fleste ulike måter å tolke dem på og det å vurdere kildene kritisk er viktig selv om det er definisjoner man finner.

Litteraturliste:
Agenda, cappelen: ”den norske kulturen” http://agenda.cappelen.no/c15039/sammendrag/vis.html?tid=20578
(søk: 02.02.2009)
Hauge, Ragnar 1970: “ en definisjon av en delkultur”
http://eilert.cappelen.no/del2/kap4/kildeoppgave/html?id=92 (søk: 02.02.2009)
Wikipedia 1, 2009: “subkultur”
http://no.wikipedia.org/wiki/subkultur (søk: 03.02.2009)
wikipedia 2: http://no.wikipedia.org/wiki/Heterofili (søk 17.3.2009)
Den norske kirke 2006: http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/sider/kap3-1.html (offentliggjort januar 2006) (søk: 17.3.2009)
Barne og likestillingsdepartementet, regjeringen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/homofile-og-lesbiske/felles-ekteskapslov---ikrafttredelse-og-.html?id=509376 (søk:18.03.09)
Utlevert hefte: -en bok om utrykkenes historie
Utlevert ark om internalisering og eksternalisering: http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/internalisering.htm,06.11.2008 (Søk: 06.11.2008)