Mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer

Vi mennesker påvirkes av det fellesskapet vi er en del av, og hver og en av oss formes deretter. Enkeltmennesket blir en del av fellesskapet gjennom internaliseringen og man sosialiseres og utvikler sosiale strukturer som for eksempel musikkband, vennegjenger, fotballag og lignende. Vi lærer sosiale normer og verdier, tanke og levemåter gjennom fellesskapet og de blir etter hvert en selvfølgelighet for oss. Ved internalisering kan vi bli konforme og glir inn i samfunnet gjennom påvirkningene rundt oss. Som de fleste vet skjer kommunikasjon både gjennom verbale handlinger, kroppsspråk, gjennom lukt, smak, lyd og gjennom de ulike kulturene vi har. Hvordan vi oppfatter de ulike kommunikasjonstypene er avhengig av konteksten vi befinner oss i. Jo mer vi vet om andre og jo flere felles opplevelser vi deler, jo lettere blir det å kommunisere med folk fra andre kulturer.

Musikk er en viktig form for kommunikasjon i dagens verden. Hver og en av oss har til en viss grad tilknytning til ulike musikkstiler på en eller annen måte. Jeg skal ta utgangspunkt i musikkstilen heavy metal, gruppa Him, hvordan tilhengere av denne stilen internaliseres og hvordan man som enkeltperson påvirker verden omkring oss.

Ved å følge en person som har god tilknytning til denne musikkstilen og gruppa Him ser man hvordan den personens identitet formes. En god venn av meg ved navn Petter, er en person jeg har fulgt gjennom 10 år på skolen. Derfor vet jeg i en stor grad hvordan han har dannet mellommenneskelige relasjoner og tatt del i nye sosiale miljøer og strukturer. Petter var i en tidlig alder ganske konform og skilte seg ikke ut på noen spesiell måte i likhet med oss andre. I en ung alder kledde folk seg til en stor grad likt og hørte på de samme radio-hit sangene. Etter hvert som tiden gikk og vi vokste ble vi alle påvirket av samfunnet i større grad enn det vi var før og filtrerte ut ting vi ikke anså som viktig. Petter ble mer og mer påvirket av musikkstilen heavy-metal. Etter hvert knyttet han relasjoner til et miljø som tydelig bar preg av å høre på musikkstilen heavy-metal. Favorittbandet hans ble Him og er det framdeles den dag i dag. Him er en gotisk metal gruppe som når fram til et vidt publikum med sine mystiske basslyder, sine rørende og realistiske tekster og en stil som kan ta fra de fleste pusten.Det skjedde en rask utvikling av denne unge gutten, han kjøpte seg el-gitar, leste alt fra media om Him og kjøpte alle platene av dem. Han kjøpte også klær og lignende tilbehør som viste at han var påvirket av det miljøet han hadde tatt del i, skjorter med navn fra ulike metal-grupper, ring i øret, han fikk langt hår som han flettet, og sminke rundt øynene. Petter har laget fanside om gruppa Him og på Him sin offentlige myspace hjemmeside kommuniserer han med andre Him og metal fans verden over, om konserter, album, medlemmene i gruppa og lignende (http://www.myspace.com/heartagramm). For litt siden dannet han et band med tre andre medlemmer, der han spiller bass. Hele gruppa bærer tydelig preg av å være inspirert av Him.

Når han og andre tar del i et sosialt miljø, blir dette miljøet mer og mer styrket, slik at dette miljøet påvirker samfunnet omkring, og gradvis har det så sterk påvirkningskraft at det blir en del av internaliseringen i samfunnet. Ved å skifte sosialt miljø påvirket han omgivelsene rundt seg. Vi som ikke var fra det samme sosiale miljøet som han ble påvirket av han ved klær, stil og musikk. Når Petter eller andre danner nettsider og lignende danner de en ny sosial struktur i samfunnet.

kilder: utlevert hefte, "det er ikke så mye som skal til"
ark om internalisering og eksternalisering

Ali Horori

Problemstilling; Hvilken oppfatning har innvandrere av norsk kultur og hvordan tilpasser deg seg den nye kulturen? Hva har dette å si for vedkommenes kulturelle identitet ?

I 1992 ankom Ali Horori og hans familie Norge i håp om et bedre liv. Grunnet farens deltakelse i den irakiske politikken sto hele familiens liv i fare. Etter å ha gjennomgått flere intervjuer med FN, kunne UDI bekrefte at Norge var deres nye hjemland. De bosatte seg til å begynne med i Narvik, men flyttet etter hvert til Bodø der de nå har bodd i nærmere 17 år.
Det ble ingen lett start på livet i Norge. Som usikker 12-åring måtte han ta del i undervisningen på lik linje med andre norske barn. Dette var ingen lett overgang, og språkbarrieren gjorde integreringsprosessen vanskeligere. Likevel kunne han etter ett år i landet gjøre seg forstått og språket var ikke lenger et stort problem. Etter hvert fikk han venner og utviklet et nettverk som gjorde han mer trygg på seg selv. Likevel føler han at integreringen har gått litt for langt, da han har forandret sin væremåte, matvaner og klesstil til det ytterste. Han sammenligner innvandrere med en isbre som smelter litt etter litt og blir til slutt en del av helheten, det norske samfunn.

Integreringsprosessen har tatt lengre tid for Alis foreldre enn for han selv, noe som er generelt vanlig for mennesker som migrerer til et fremmed land i voksen alder. Grunnen til dette er at mange havner i en vond sirkel der det er vanskelig å få seg jobb pga språkvansker, noe som igjen kan føre til arbeidsledighet og problemer med sosialisering. For barn derimot, går integreringsprosessen mye lettere da er nødt til å gå norsk skole og omgås nordmenn i større grad enn deres foreldre.
Horori liker å referere til Sigrid Undsets utsagn. ”Barn slår sine røtter hvor som helst, så lenge de vet de har en framtid der”.
Horori tror det er lett for innvandrere og nordmenn å misforstå hverandre innenfor språklig kodeforståelse. Ord og begreper kan ha forskjellige betydninger på ulike språk og innenfor forskjellige land og kulturer. Et godt eksempel er ordet heldiggris som på norsk er et positivt ladet ord. For kurdere derimot, som ser på gris som et skittent dyr, vil det oppfattes som frekt og nedlatende å bli kalt noe slikt.
Det Ali opplevde som den største kontrasten fra hans opprinnelige hjemland var klimaet. Snøen kom som et sjokk og han ventet i spenning på den beryktede isbjørnen som skulle vandre gatelangs rundt om i byen. Dette merket han raskt bare var oppspinn.

I dag er Horori tretti år gammel og godt integrert i det norske samfunn. Han er en godt etablert SV-politiker som engasjerer seg i mange samfunnsrelaterte saker. Grunnet erfaringer fra hans hjemland legger han vekt på at unge skal ha gode utdanningsmuligheter uavhengig av sosial og økonomisk status. Som den eneste i SV-troppen var han for å bevilge penger til B/G da han mente dette var en viktig del av Bodøs kulturliv. Som medlem av 17. Mai-komiteen engasjerte han seg sterkt i flaggdebatten der han mente man kun skulle bruke det norske flagg på nasjonaldagen.

Da han har fått varierte tilbakemeldinger på sitt engasjement i politikken, ønsker han at det rekrutteres flere innvandrere. Horori valgte å engasjere seg på venstresiden i politikken på grunn av deres syn på mennesket og internasjonal solidaritet. Han har blandede meninger når det kommer til SV`s innvandringspolitikk da han mener innvandrere som kommer til Norge skal ha like rettigheter og muligheter på lik linje med nordmenn.

Til daglig omgås Ali mest med nordmenn på grunn av hans arbeid i politikken. Han tilbringer også tid med andre innvandrere, men det er oftest i anledning flerkulturelle fester. Her føler han at han bevarer sin kulturelle identitet ved hjelp av felles mattradisjoner, musikk og nasjonaldrakter. Han mener det er viktig å vite hvor man kommer fra, og ønsker å videreføre dette til sine barn.

SOMMER<3

Bare ved å høre ordet gjør at jeg får varme fordelt rundt i hele kroppen. Det er en herlighet. sommer for meg er en årstid fylt med myyye jobbing hjemme på øya, gå lange turer i marka, ligge på altan å bare nyte solstrålene, spise is, feste, og være med venner og familie. På slutten av sommerferien drar jeg som regel på en liten ferie sammen med min kjære familie. Det er en tid hvor man får tenkt og fundert på livet. ingen press, bare leve livet og tjene seg penger til høsten inntar.



I Slutten av skoletiden i år var vi i biologi-klassen på tur på Finnkonnnakken. det var den mest ekstreme turen jeg noensinne har vært med på. Vi fikk sett den fantastisk flotte naturen og landkapet rundt om i Bodø. Utrolig herlig var det å bestige toppen etter mye svette. Nedturen endte med mye knall og fall, men det er slik man jeg må regne med når man går de veiene ned som vi gikk : ) Noen badet, mens andre grillet og solet seg. FANTASTISK TUR !!



I helga som var fikk jeg en utrolig sommeropplevelse, når jeg var på Aspmyra Live. Artister som Pulverhund, Publiners, Kurt Nilsen og Bryan Adams opptredde. Det var en av mine livs største øyeblikk. Kurt Nilsen ga alt og viste for et enormt potensiale og særpreg han har. En av mine største norske favoritter innen musikk. For å ikke glemme Bryan Adams. Jeg fikk gåsehud når han inntok scenen, og bedre ble det når han framførte gode gamle slagere som Summer of 69, Everything I Do, Baby When You`re Gone og Heaven. Det var rett og slett en magisk konsert som vil sitte i minnet mitt for resten av livet.

Sommersommersommer, jeg skulle egentlig ønske det kunne være sommer året rundt ! <33

Summertime every time
Summertime every time
Summertime every time
Forever in my life

So the summer was over again
And I’m just waiting for the next year
And I was screaming when the winter came
Just all the snow everywhere

sang skrevet av mitt søskenbarn.

Tur til keiservarden : )

Herliar liv enn dettarn finnjes itje,ææ låååva ! sjååå! sooola skinn å allje e glad. Her e vi (Bodøværinga, Værøyværinga og Røstværinga) på tur opp t keiservarden en herlig vårdag i april. En gooo tur e en tur mæ kjeks,kvikk lunsj, kakao å appelsin,førr å itje gløm en sklitur ned de glatte bakkan, mæ litt knall å litt fall i ny å ne : )

i`m looking forward to the summer, let the sun shine : )

Sosioøkonomiske forhold for kvinner og menn

Helt siden vikingene begynte sine tokter for flere tusen år siden så vi klare sosioøkonomiske forskjeller blant kvinner og menn. Kvinner var mildt sagt kun til for å yte tjenester til mannen ved å ta seg av barna, lage mat, og passe på gården, mens mennene var ute og plyndret for å skaffe seg rikdom. I dag har omtrent like mange kvinner som menn høy utdanning, men framdeles velger man tradisjonelt. Kvinners deltakelse i politikk og arbeidsliv er utvidet, men lederposisjoner er fortsatt skjevt fordelt og på mange toppnivåer rundt om i samfunnet dominerer menn sterkt. De sosioøkonomiske forskjellene avhenger av hvilke sektorer og næringer menn og kvinner er utdannet innenfor og det faktum at menn får flere bonuser og andre tillegg enn det kvinner får. Undersøkelser viser at det er en stor sammenheng mellom utdanningsnivå og inntekt for nordmenn.
Undersøkelser fra stastistisk sentralbyrå viser at kjønnene ikke er likestilt når det kommer til inntekt. Tall fra 2006 viser at den gjennomsnittlige månedslønnen til menn var 33 060 kr og kvinner var 28 707 kr. Ut fra disse tallene ser vi at kvinner tjener 84,7 % av hva menn tjener. Dette referer helt klart til hvilke sosioøkonomiske forhold menn og kvinner har, menn har en høyere inntekt enn kvinner noe som fører til at de får en høyere status enn kvinner i dagens samfunn. Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner avhenger av at de velger ulike yrker, menn velger de ledende og profilerte stillingene for eksempel innenfor naturvitenskap og teknikk, mens en majoritet av kvinner velger yrker innenfor helse og skolesektoren. Om menn utdanner seg innenfor helse og skolesektoren, noe som er blitt mer og mer vanlig, så havner dem svært ofte opp med å jobbe som ledere innenfor disse yrkene.
Om vi ser på forskjeller mellom menn og kvinner historisk sett, ser vi at vi helt klart nærmer oss en likestilling i ulike forhold slik som inntekt, arbeidsforhold, helseforhold og sosiale forhold. Fra midten av 1970-tallet har yrkesaktiviteten økt kraftig og i dag er like mange kvinner som menn i jobb og det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. I fra perioden 1998-2005 har det vært en liten endring i lønnsforholdene mellom kvinner og menn med 1,1 % økning. Dette har også ført til en gradvis endring i de sosiale forholdene både hos kvinner og menn, for eksempel ved at flere menn har tatt del i husholdningen. Man kan helt klart trekke paralleller ved endring i sosioøkonomiske forhold ved at kvinner stadig blir eldre når de får barn fordi de velger å prioritere utdanning foran familie. Samfunnet vårt er oppbygd av flere kvinnelige ledere nå enn tidligere, men framdeles er kun 19 % av topplederne kvinner. En ny forskning viser at kvinner med en lav sosioøkonomisk status har lavere overlevelse og behandles annerledes enn kvinner med en høy sosioøkonomisk status. Grunnen er at de fattige kvinnene sjeldnere blir diagnotisert i den tidlige fasen i sykdommen, mens de kvinnene med høy status blir høyest prioritert. Færre blir også operert på grunn av at det er muligheter for at de med lav sosioøkonomisk status har andre helseproblemer.
For å oppsummere kan man helt klart si at kvinner har en lavere sosioøkonomisk status enn det menn har. Kvinner kan føle seg som en minoritet i samfunnet selv om det er nogenlunde jevnt fordelt mellom kjønnene, men fordi at menn har en høyere sosioøkonomisk status, for eksempel gjennom inntekt, kan man sammenligne menn med majoriteten i samfunnet.
Jeg synes, ut fra statistiske undersøkelser og annen informasjon jeg har funnet, at kvinner har grunn til å føle seg diskriminert på ulike områder. Likestilling har vært et diskutert tema i mange år nå, og vi er gradvis på vei til et mer likestilt samfunn enn det vi var tidligere, men det er enda et stykke igjen før kvinner har lik sosioøkonomisk status som menn.

http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-230.html
http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2007-01-11-01.html
http://www.sv.uio.no/mutr/aktuelt/aktuelt/maktutredningens_hovedkonklusjoner_kort.html
http://www.ssb.no/likestilling/

Det norske språk

Om man slår opp i en norsk ordbok er kun 30 % av ordene egentlig norsk. De resterende ordene er blitt importert fra andre språk rundt om i verden. Påvirkningen fra andre språk begynte da nordmennene begynte å seile fra landet til kontinentet for flere tusen år siden. Det hele startet med at man tok opp sjømannsutrykk fra folk som bodde på kysten av Nederland, etter hvert ble vi også påvirka av latinen som følge av den misjonerende religionen kristendommen. Gjennom middelalderen kom det tilstrekkelig med franske og tyske ord inn i det norske språk. Engelsk er det språket som vi vet at det norske språk har blitt sterkt påvirket fra, spesielt er de engelske slangordene kjent for ungdommer i Norge. Det engelske språk har enten blitt tatt inn i det norske språk ved teknologi og import av varer eller via ”slængord”. Det at Norge stjeler fra andre språk er en gammel tradisjon og det er en ting som sannsynligvis aldri vil slutte å utvikle seg.
Om vi ser på engelske slangord som ungdommer har tatt inn i det norske språk er det skremmende mange norske ord som er blitt byttet ut. Party, sure, gay, guy, happy, babe, cash, hot og chill er bare en brøkdel av ord vi velger å bruke for å gjøre språket mer variert og tøft. Vi har også tatt inn flere andre dagligdagse utrykk fra engelsk slik som, ”vil du join? ” (vil du være med ?), sap? (skjer?), ”det er jo liksom så obvious” (det er jo liksom så åpenbart, ”det er random” (det er tilfeldig) og for å ikke snakke om utrykket ” det er det som er in” (det er det som er mote/tingen). Ordet ”in” er blitt et så kraftig brukt ord i det norske språk at de fleste ikke lenger vet betydningen av det på norsk, skummelt i grunn, men ja, slik utvikler samfunnet seg. Ungdommen bruker ord og utrykk som ikke eldre forstår, og det er ofte at man må legge om språket for å prate med den eldre garde. Internett og globaliseringen har helt klart en del av skylden for at ungdommen bruker et mer og mer flerkulturelt språk. På Messenger og Facebook bruker man ord som man lærer via bekjentskaper i andre deler av verden, man synes det virker tøft og velger å bruke det i vårt daglige språk på nett. På Messenger og SMS brukes det engelske forkortelser som omg (ohh my God), lol (laughing out loud), atm ( at the moment) og asap (as soon as possible). I talen bruker man slash i stedet for skråstrek, og ”at” i stedet for å si @ (alfakrøll), og omvendt i skrivemåte. Det er bra at man ser tegn til utvikling i den globaliserte verden, men igjen kan det føre til forvirring blant ungdommer og deres skolegang. Det kan føre til at elever legger om ord som de bruker når de sitter ved pc`en hjemme og bruker ”fremmede” ord når dem for eksempel skal skrive en skolestil. Med tiden kommer sikkert en del av disse nymoderne ordene som dagens ungdom bruker, i de norske ordbøkene, men til den tid blir mange av disse ordene regnet som feil i norskfaget.
En god del av ordene som vi tror er norske, stammer egentlig fra andre språk. Dette skjedde som følge av ferdene for flere hundre år siden. Egentlig stammer ordene bukse, ekteskap, frukt og klokke fra det tyske språket. Caps, keeper, corner, lip-gloss, bandy, kul, tøff, digg, kjip, teit, er noen av de ordene som opprinnelig er engelske, men som vi nordmenn ikke tenker over er noe annet norsk fordi vi har brukt dem gjennom flere generasjoner. Kebab, Kjeks, pizza, cd, tuner, snowboard og e-mail er ord som også opprinnelig stammer fra det engelske språk. Lap top, computer og pc, som alle er samme ord, stammer fra det engelske språket. Slike ord som dette er en av de positive tingene med at man tar ord fra andre språk, det gjør at språket blir mer og mer variert. Mulig det er fordi man ikke vet om noen andre betydninger av ordene i kontrast til ord og utrykk dagens ungdommer bruker. Mulig det endrer syn neste generasjon når det kommer flere ”fremmed” ord inn i den norske ordboka.
Det norske språk blir påvirket av de dagligdagse interessene hver enkelt av oss har. Det avhenger av hvilke identitet man har, hvilket miljø man lever i, kulturen, tv, musikk og media. Noen lar seg lettere påvirke av det man for eksempel leser i media og hører på tv lettere enn andre, og har forbilder man tar etter. Dette kan lett bli en del av språket, med at noen begynner å bruke det, så går det fort fra område til område. Det dukker stadig opp nye produkter og utvidet teknologi internasjonalt som gjør at det blir mer og mer kunnskap blant ulike språk, særlig engelsk. Reklame, IT, litteratur og vitenskap er også viktige faktorer for at engelsken er kommet inn i det norske språk. For rundt 200 år siden var det fransk og tysk som ga oss låneordene, men etter at engelsken ble et obligatorisk fremmedspråk i den norske skole i 1869 har det utviklet seg drastisk.Norsk er et dynamisk språk som er i stadig utvikling og det vil garantert ikke slutte å utvikle seg med det første. Det er flest fordeler med at man får fremmede ord inn i det norske språk fordi det blir et mer variert og globalisert språk. Det er lettere å forstå hverandre når man skal ut i verden og skal prate engelsk eller andre språk som vi da har tatt inn i vårt eget språk. Det har også skjedd en fornorskning av flere av slangordene fra andre språk, noe som blir sett på som en negativ ting fordi det skaper forvirring ved at man for eksempel har 12 forskjellige måter å skrive ordet party på.

NOEN ord som jeg som ungdom bruker:
-smashing - knæsj
-gorgeous -lovely
-beautiful -party
- join - great
-that`s it - I love you
-sorry - spinning
-soon -moves
-shaize (tysk) -scary

Kommunikasjon og kultur

I følge lærerplanen for kommunikasjon og kultur skal faget utvikle vår forståelse for kultur og evne til kommunikasjon. Siden dette er et nytt programfag etter kunnskapsløftet er det ingen lærerbok man følger og vi i skoleåret 07/08 er det man kan kalle ”prøvekaniner” i kommunikasjon og kultur.
Kommunikasjon og kultur 1 handler i store trekk om forholdet mellom kultur, samfunn og individ, subkulturer og normer. Det vil si kodefelleskap, koder, samfunnskontekst, punken, og skinheads, bare for å nevne noe under dette lærerplan målet. Disse er de punktene jeg egentlig forventet i dette faget, men det var ikke derfor jeg valgte dette som en av mine programfag. Noen av grunnene til at jeg valgte dette faget var på grunn av at jeg ville lære mer om tolkning og analyse. Dette er noe jeg mener vi har hatt mye av, blant annet analyse av malerier som Mona Lisa, Guernica og Skrik, analyse av filmen Frida Kahlo og om kameravinkel og perspektiv. Innleveringene vi har hatt likte jeg veldig godt, som den rapporten der vi skulle kle oss annerledes enn til vanlig og se hvilke signaler vi sendte ut og hvilke tilbakemeldinger vi fikk på dette, og i forbindelse med prosjektet om en annen kultur som vi hadde både skriftlig og muntlig. Dette prosjektet var noe jeg så som en selvfølge at vi kom til å få i og med at det heter kommunikasjon og kultur. En av de tingene jeg likte mindre godt var den første delen av året når vi hadde om grafikk og tegning. Viktig deler av faget mener jeg er å tolke kroppsspråket mellom individer. Det jeg var positivt overrasket over ved dette faget var at jeg kunne bygge ”broer” mellom kommunikasjon og kultur, norsk og historie. For eksempel i forbindelse med dramaturgimodellen, analyse, og symboler. Framover håper jeg det blir litt mer om de typiske kulturtradisjonene og hvordan ulike kulturer bevarer sine egenskaper og normer. Fram til nå mener jeg at det har vært godt fordelt mellom muntlige og skriftlige oppgaver. =)