Om man slår opp i en norsk ordbok er kun 30 % av ordene egentlig norsk. De resterende ordene er blitt importert fra andre språk rundt om i verden. Påvirkningen fra andre språk begynte da nordmennene begynte å seile fra landet til kontinentet for flere tusen år siden. Det hele startet med at man tok opp sjømannsutrykk fra folk som bodde på kysten av Nederland, etter hvert ble vi også påvirka av latinen som følge av den misjonerende religionen kristendommen. Gjennom middelalderen kom det tilstrekkelig med franske og tyske ord inn i det norske språk. Engelsk er det språket som vi vet at det norske språk har blitt sterkt påvirket fra, spesielt er de engelske slangordene kjent for ungdommer i Norge. Det engelske språk har enten blitt tatt inn i det norske språk ved teknologi og import av varer eller via ”slængord”. Det at Norge stjeler fra andre språk er en gammel tradisjon og det er en ting som sannsynligvis aldri vil slutte å utvikle seg.
Om vi ser på engelske slangord som ungdommer har tatt inn i det norske språk er det skremmende mange norske ord som er blitt byttet ut. Party, sure, gay, guy, happy, babe, cash, hot og chill er bare en brøkdel av ord vi velger å bruke for å gjøre språket mer variert og tøft. Vi har også tatt inn flere andre dagligdagse utrykk fra engelsk slik som, ”vil du join? ” (vil du være med ?), sap? (skjer?), ”det er jo liksom så obvious” (det er jo liksom så åpenbart, ”det er random” (det er tilfeldig) og for å ikke snakke om utrykket ” det er det som er in” (det er det som er mote/tingen). Ordet ”in” er blitt et så kraftig brukt ord i det norske språk at de fleste ikke lenger vet betydningen av det på norsk, skummelt i grunn, men ja, slik utvikler samfunnet seg. Ungdommen bruker ord og utrykk som ikke eldre forstår, og det er ofte at man må legge om språket for å prate med den eldre garde. Internett og globaliseringen har helt klart en del av skylden for at ungdommen bruker et mer og mer flerkulturelt språk. På Messenger og Facebook bruker man ord som man lærer via bekjentskaper i andre deler av verden, man synes det virker tøft og velger å bruke det i vårt daglige språk på nett. På Messenger og SMS brukes det engelske forkortelser som omg (ohh my God), lol (laughing out loud), atm ( at the moment) og asap (as soon as possible). I talen bruker man slash i stedet for skråstrek, og ”at” i stedet for å si @ (alfakrøll), og omvendt i skrivemåte. Det er bra at man ser tegn til utvikling i den globaliserte verden, men igjen kan det føre til forvirring blant ungdommer og deres skolegang. Det kan føre til at elever legger om ord som de bruker når de sitter ved pc`en hjemme og bruker ”fremmede” ord når dem for eksempel skal skrive en skolestil. Med tiden kommer sikkert en del av disse nymoderne ordene som dagens ungdom bruker, i de norske ordbøkene, men til den tid blir mange av disse ordene regnet som feil i norskfaget.
En god del av ordene som vi tror er norske, stammer egentlig fra andre språk. Dette skjedde som følge av ferdene for flere hundre år siden. Egentlig stammer ordene bukse, ekteskap, frukt og klokke fra det tyske språket. Caps, keeper, corner, lip-gloss, bandy, kul, tøff, digg, kjip, teit, er noen av de ordene som opprinnelig er engelske, men som vi nordmenn ikke tenker over er noe annet norsk fordi vi har brukt dem gjennom flere generasjoner. Kebab, Kjeks, pizza, cd, tuner, snowboard og e-mail er ord som også opprinnelig stammer fra det engelske språk. Lap top, computer og pc, som alle er samme ord, stammer fra det engelske språket. Slike ord som dette er en av de positive tingene med at man tar ord fra andre språk, det gjør at språket blir mer og mer variert. Mulig det er fordi man ikke vet om noen andre betydninger av ordene i kontrast til ord og utrykk dagens ungdommer bruker. Mulig det endrer syn neste generasjon når det kommer flere ”fremmed” ord inn i den norske ordboka.
Det norske språk blir påvirket av de dagligdagse interessene hver enkelt av oss har. Det avhenger av hvilke identitet man har, hvilket miljø man lever i, kulturen, tv, musikk og media. Noen lar seg lettere påvirke av det man for eksempel leser i media og hører på tv lettere enn andre, og har forbilder man tar etter. Dette kan lett bli en del av språket, med at noen begynner å bruke det, så går det fort fra område til område. Det dukker stadig opp nye produkter og utvidet teknologi internasjonalt som gjør at det blir mer og mer kunnskap blant ulike språk, særlig engelsk. Reklame, IT, litteratur og vitenskap er også viktige faktorer for at engelsken er kommet inn i det norske språk. For rundt 200 år siden var det fransk og tysk som ga oss låneordene, men etter at engelsken ble et obligatorisk fremmedspråk i den norske skole i 1869 har det utviklet seg drastisk.Norsk er et dynamisk språk som er i stadig utvikling og det vil garantert ikke slutte å utvikle seg med det første. Det er flest fordeler med at man får fremmede ord inn i det norske språk fordi det blir et mer variert og globalisert språk. Det er lettere å forstå hverandre når man skal ut i verden og skal prate engelsk eller andre språk som vi da har tatt inn i vårt eget språk. Det har også skjedd en fornorskning av flere av slangordene fra andre språk, noe som blir sett på som en negativ ting fordi det skaper forvirring ved at man for eksempel har 12 forskjellige måter å skrive ordet party på.
Om vi ser på engelske slangord som ungdommer har tatt inn i det norske språk er det skremmende mange norske ord som er blitt byttet ut. Party, sure, gay, guy, happy, babe, cash, hot og chill er bare en brøkdel av ord vi velger å bruke for å gjøre språket mer variert og tøft. Vi har også tatt inn flere andre dagligdagse utrykk fra engelsk slik som, ”vil du join? ” (vil du være med ?), sap? (skjer?), ”det er jo liksom så obvious” (det er jo liksom så åpenbart, ”det er random” (det er tilfeldig) og for å ikke snakke om utrykket ” det er det som er in” (det er det som er mote/tingen). Ordet ”in” er blitt et så kraftig brukt ord i det norske språk at de fleste ikke lenger vet betydningen av det på norsk, skummelt i grunn, men ja, slik utvikler samfunnet seg. Ungdommen bruker ord og utrykk som ikke eldre forstår, og det er ofte at man må legge om språket for å prate med den eldre garde. Internett og globaliseringen har helt klart en del av skylden for at ungdommen bruker et mer og mer flerkulturelt språk. På Messenger og Facebook bruker man ord som man lærer via bekjentskaper i andre deler av verden, man synes det virker tøft og velger å bruke det i vårt daglige språk på nett. På Messenger og SMS brukes det engelske forkortelser som omg (ohh my God), lol (laughing out loud), atm ( at the moment) og asap (as soon as possible). I talen bruker man slash i stedet for skråstrek, og ”at” i stedet for å si @ (alfakrøll), og omvendt i skrivemåte. Det er bra at man ser tegn til utvikling i den globaliserte verden, men igjen kan det føre til forvirring blant ungdommer og deres skolegang. Det kan føre til at elever legger om ord som de bruker når de sitter ved pc`en hjemme og bruker ”fremmede” ord når dem for eksempel skal skrive en skolestil. Med tiden kommer sikkert en del av disse nymoderne ordene som dagens ungdom bruker, i de norske ordbøkene, men til den tid blir mange av disse ordene regnet som feil i norskfaget.
En god del av ordene som vi tror er norske, stammer egentlig fra andre språk. Dette skjedde som følge av ferdene for flere hundre år siden. Egentlig stammer ordene bukse, ekteskap, frukt og klokke fra det tyske språket. Caps, keeper, corner, lip-gloss, bandy, kul, tøff, digg, kjip, teit, er noen av de ordene som opprinnelig er engelske, men som vi nordmenn ikke tenker over er noe annet norsk fordi vi har brukt dem gjennom flere generasjoner. Kebab, Kjeks, pizza, cd, tuner, snowboard og e-mail er ord som også opprinnelig stammer fra det engelske språk. Lap top, computer og pc, som alle er samme ord, stammer fra det engelske språket. Slike ord som dette er en av de positive tingene med at man tar ord fra andre språk, det gjør at språket blir mer og mer variert. Mulig det er fordi man ikke vet om noen andre betydninger av ordene i kontrast til ord og utrykk dagens ungdommer bruker. Mulig det endrer syn neste generasjon når det kommer flere ”fremmed” ord inn i den norske ordboka.
Det norske språk blir påvirket av de dagligdagse interessene hver enkelt av oss har. Det avhenger av hvilke identitet man har, hvilket miljø man lever i, kulturen, tv, musikk og media. Noen lar seg lettere påvirke av det man for eksempel leser i media og hører på tv lettere enn andre, og har forbilder man tar etter. Dette kan lett bli en del av språket, med at noen begynner å bruke det, så går det fort fra område til område. Det dukker stadig opp nye produkter og utvidet teknologi internasjonalt som gjør at det blir mer og mer kunnskap blant ulike språk, særlig engelsk. Reklame, IT, litteratur og vitenskap er også viktige faktorer for at engelsken er kommet inn i det norske språk. For rundt 200 år siden var det fransk og tysk som ga oss låneordene, men etter at engelsken ble et obligatorisk fremmedspråk i den norske skole i 1869 har det utviklet seg drastisk.Norsk er et dynamisk språk som er i stadig utvikling og det vil garantert ikke slutte å utvikle seg med det første. Det er flest fordeler med at man får fremmede ord inn i det norske språk fordi det blir et mer variert og globalisert språk. Det er lettere å forstå hverandre når man skal ut i verden og skal prate engelsk eller andre språk som vi da har tatt inn i vårt eget språk. Det har også skjedd en fornorskning av flere av slangordene fra andre språk, noe som blir sett på som en negativ ting fordi det skaper forvirring ved at man for eksempel har 12 forskjellige måter å skrive ordet party på.
NOEN ord som jeg som ungdom bruker:
-smashing - knæsj
-gorgeous -lovely
-beautiful -party
- join - great
-that`s it - I love you
-sorry - spinning
-soon -moves
-shaize (tysk) -scary
-smashing - knæsj
-gorgeous -lovely
-beautiful -party
- join - great
-that`s it - I love you
-sorry - spinning
-soon -moves
-shaize (tysk) -scary
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar