Helt siden vikingene begynte sine tokter for flere tusen år siden så vi klare sosioøkonomiske forskjeller blant kvinner og menn. Kvinner var mildt sagt kun til for å yte tjenester til mannen ved å ta seg av barna, lage mat, og passe på gården, mens mennene var ute og plyndret for å skaffe seg rikdom. I dag har omtrent like mange kvinner som menn høy utdanning, men framdeles velger man tradisjonelt. Kvinners deltakelse i politikk og arbeidsliv er utvidet, men lederposisjoner er fortsatt skjevt fordelt og på mange toppnivåer rundt om i samfunnet dominerer menn sterkt. De sosioøkonomiske forskjellene avhenger av hvilke sektorer og næringer menn og kvinner er utdannet innenfor og det faktum at menn får flere bonuser og andre tillegg enn det kvinner får. Undersøkelser viser at det er en stor sammenheng mellom utdanningsnivå og inntekt for nordmenn.
Undersøkelser fra stastistisk sentralbyrå viser at kjønnene ikke er likestilt når det kommer til inntekt. Tall fra 2006 viser at den gjennomsnittlige månedslønnen til menn var 33 060 kr og kvinner var 28 707 kr. Ut fra disse tallene ser vi at kvinner tjener 84,7 % av hva menn tjener. Dette referer helt klart til hvilke sosioøkonomiske forhold menn og kvinner har, menn har en høyere inntekt enn kvinner noe som fører til at de får en høyere status enn kvinner i dagens samfunn. Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner avhenger av at de velger ulike yrker, menn velger de ledende og profilerte stillingene for eksempel innenfor naturvitenskap og teknikk, mens en majoritet av kvinner velger yrker innenfor helse og skolesektoren. Om menn utdanner seg innenfor helse og skolesektoren, noe som er blitt mer og mer vanlig, så havner dem svært ofte opp med å jobbe som ledere innenfor disse yrkene.
Om vi ser på forskjeller mellom menn og kvinner historisk sett, ser vi at vi helt klart nærmer oss en likestilling i ulike forhold slik som inntekt, arbeidsforhold, helseforhold og sosiale forhold. Fra midten av 1970-tallet har yrkesaktiviteten økt kraftig og i dag er like mange kvinner som menn i jobb og det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. I fra perioden 1998-2005 har det vært en liten endring i lønnsforholdene mellom kvinner og menn med 1,1 % økning. Dette har også ført til en gradvis endring i de sosiale forholdene både hos kvinner og menn, for eksempel ved at flere menn har tatt del i husholdningen. Man kan helt klart trekke paralleller ved endring i sosioøkonomiske forhold ved at kvinner stadig blir eldre når de får barn fordi de velger å prioritere utdanning foran familie. Samfunnet vårt er oppbygd av flere kvinnelige ledere nå enn tidligere, men framdeles er kun 19 % av topplederne kvinner. En ny forskning viser at kvinner med en lav sosioøkonomisk status har lavere overlevelse og behandles annerledes enn kvinner med en høy sosioøkonomisk status. Grunnen er at de fattige kvinnene sjeldnere blir diagnotisert i den tidlige fasen i sykdommen, mens de kvinnene med høy status blir høyest prioritert. Færre blir også operert på grunn av at det er muligheter for at de med lav sosioøkonomisk status har andre helseproblemer.
For å oppsummere kan man helt klart si at kvinner har en lavere sosioøkonomisk status enn det menn har. Kvinner kan føle seg som en minoritet i samfunnet selv om det er nogenlunde jevnt fordelt mellom kjønnene, men fordi at menn har en høyere sosioøkonomisk status, for eksempel gjennom inntekt, kan man sammenligne menn med majoriteten i samfunnet.
Jeg synes, ut fra statistiske undersøkelser og annen informasjon jeg har funnet, at kvinner har grunn til å føle seg diskriminert på ulike områder. Likestilling har vært et diskutert tema i mange år nå, og vi er gradvis på vei til et mer likestilt samfunn enn det vi var tidligere, men det er enda et stykke igjen før kvinner har lik sosioøkonomisk status som menn.
http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-230.html
http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2007-01-11-01.html
http://www.sv.uio.no/mutr/aktuelt/aktuelt/maktutredningens_hovedkonklusjoner_kort.html
http://www.ssb.no/likestilling/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar